Tordentale til Vålerenga

Nå er jeg virkelig lei. Hva er jeg lei av? Vanskelig å finne ut hvor jeg skal starte. Det at vi hver eneste uke nå mister en viktig spiller på grunn av skade. En av årets viktigste spillere, Herolind Shala, hoppet i forrige uke inn i rekken med nøkkelspillere som blir borte fra banen en stund. Der hadde vi allerede kaptein Jonatan Tollås Nation og visekaptein Adam Larsen Kwarasey fra før av. Deyver Vega er tilbake fra skade, men har fortsatt et stykke igjen til toppformen.

Men enkeltspillere ute er en ting. Hva med den kollektive svikten? Til tross for sterke enkeltprestasjoner fra noen er det et samlet lag som leverer prestasjoner under pari. Og når vi likevel glimter til svikter plutselig konsentrasjonen og bønda setter kula i mål bak et nølende VIF-forsvar.

Les også: Klanen: – Usigelig trist å se på Vålerenga (Dagsavisen+)

Jeg er lei av hvordan dette til slutt gir inntrykket av at Vålerenga ikke lenger engasjerer. Hvem gidder å bry seg om den evige middelhavsfarer, liksom?

Og ja, jeg er lei av august. Hvorfor er august et mareritt for Vålerenga sesong etter sesong? Vi supportere er en overtroisk gjeng og august har de siste sesongene vært en mer og mer fryktet måned. Denne august måned er den verste klubben har hatt siden 2000-sesongen. Jeg deler din frustrasjon, kjære medsupporter.

Gledelige nyheter: På søndag er det ikke lenger august.

Og glem det tullet om at Vålerenga ikke lenger engasjerer. Vålerenga engasjerer så til de grader. Hadde det vært så mye snakk om Vålerenga hvis ikke klubben engasjerte? For å sammenligne: Først etter forrige helgs kamper fikk Sarpsborg 08 fokus på at de, som en stor medaljeutfordrer, ligger på direkte nedrykk. Der har de faktisk ligget en stund uten at noen egentlig brydde seg. Og Molde ser ut til å kaste bort sjansen til å ta et av de klareste seriegullene i den mannlige toppserien noensinne, uten at noen ser ut til å bry seg nevneverdig.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Nå er vel Molde sikkert fornøyde med å ikke tiltrekke seg så altfor mange kritiske øyne om dagen, tipper jeg. Det kunne jo hende disse øynene hadde sett litt mer kritisk på alt som skjer på Røkkeløkka. Mange Lyn-supportere er mindre fornøyde med det sportslige samarbeidet skiklubben og Molde nettopp inngikk, da de ikke ønsker å assosiere seg med alt disse romsdalingene holder på med. Hvis Vålerenga hadde gjort det samme ville vi aldri hørt enden på det.

Vålerenga engasjerer. Et sterkt bevis på det er Østkantspellet. Vel står jeg på scenen og er selvfølgelig noe farget av det, men mottakelsen fra publikum har vært overveldende. Og måten dette har blitt til på kan jeg ikke skjønne hvordan man skulle fått til med en annen klubb og på en annen plass enn nettopp Vålerenga. Praktisk informasjon: Det gjenstår maksimalt tre forestillinger når du leser dette. I kveld, fredag kl. 19, i morgen kl. 18, og søndag kl. 13. Er du heldig er det kanskje noen billetter igjen. Det er en følelse av at aktørene og publikum driver hverandre framover. Skulle nesten trodd de fleste i publikum vanligvis er supportere.

Se bildene fra Østkantspellet her (Dagsavisen+)

Og der er kjernen i hvordan vi skal snu trenden for fotballen. Vi må kjempe sammen og ikke være redde for å prestere. Hvis vi på tribunen opplever at gutta på banen ikke drar lasset må ikke vi være redd for å steppe opp egen innsats og drive laget videre.

Og dere på banen: Vil dere spille for Vålerenga? Vil dere vinne noe for og med denne klubben? Vil dere gå av banen og ut på gata med hevet hode? Ta ansvar nå. Det finnes ikke en eneste av dere som ikke er god nok for å spille i Eliteserien. Dere er, unnskyld uttrykket, jævla gode fotballspillere. Men hvem av dere klarer å ta ansvar på banen framover? Hvem av dere tar ansvar på søndag?

Rosenborg kommer på besøk. De er et over snittet godt eliteserielag og de er i form. En helvetes vanskelig motstander å bryne seg på.

For et fantastisk tidspunkt å vise hvem vi i Vålerenga faktisk er.