Summer of hate & love

Endelig er det lov til å ha litt publikum på kampene igjen. Jeg var der da Vålerenga fikk slippe inn 2000 tilskuere mot Bodø-Glimt og den følelsen av å være på stadion og synge sammen med et firesifret antall medsupportere var rent euforisk. Trøkket var jo helt konge det også, dog med litt problematikk rundt et manglende sangsentrum. Til tross for at det sportslige i stor grad ble ødelagt av en dommertrio under par – standard eliteserienivå – forlot jeg Valle den kvelden med et stort smil om munnen.

Og der opplevelsen av 2000 på tribunen var så fantastisk, blir det helt ubeskrivelig å formidle følelsen av 5000 på tribunen som det var i går, mot Sarpsborg 08. I stor grad handler det også om at dette ble skrevet før den kampen ble spilt, men gøy var det helt sikkert. Det er noe helt eget ved å være på tribunen når det er kamp. Være der og vise den inderlige kjærligheten du har til din klubb. Ja, og det å dele tribunen med tusenvis av andre som også deler den samme kjærligheten du har til Vålerenga.

Nå har vi endelig muligheten igjen og tidspunktet kunne ikke vært mer perfekt, for nå kommer godbitene på rekke og rad. Godbiter som i hjemmekamper mot motstandere vi faktisk klarer å bry oss litt om. Allerede denne helgen tar våre beste damer imot franchiselaget fra Trondheim som nå lyder navnet Rosenborg. Altså det som en gang var Trondheims Ørn, men som solgte en ganske stolt fotballhistorie til en klubb som før 2019 aldri brydde seg om damefotball. Denne kampen blir en sportslig utfordring der all publikumsstøtte sikkert blir kjærkomment, selv om damene ser rimelig uslåelige ut om dagen. Riktignok er det bare lagt opp til 2000 tilskuere under damekampene, men la oss være så ærlige å si at 2000 på damekamp i Norge er ganske bra oppmøte.

Uka etter blir det igjen et 5000 på kamp når laget fra stasjonsbygda litt forbi Strømmen pakker traktoren for langtur til hovedstaden. Ja, jeg ble også lettere sjokkert å av plutselig se Lillestrøm i Eliteserien igjen. Det er jo ikke der de hører hjemme, men så gøy at de prøver seg igjen. Og det at den klubben og deres supportere hater Vålerenga så mye at de ikke har tid til så mye annet i livet, gjør også dette til et oppgjør vi kan glede oss til.

Og når vi snakker om lag som hater oss som vi ikke har sett på en god stund: Norgesmesterskapet vender tilbake til norsk fotball og i første runde møter Vålerenga vår originale rival og erkefiende, Lyn. Kampen om Oslo gjenoppstår. Konkursboet har vært litt i media i det siste etter at de klarte å samle inn 10 millioner kroner gjennom en tysk idé jeg ikke helt har satt meg inn i, men som jeg tror jeg liker. Godt er det at de dukker litt opp fra glemselen for jeg har ikke sett dem siden Vålerenga 2 sendte dem ned i 3. divisjon i 2014 tror jeg det var. Nå er jo ikke dette en kamp som spilles på Valle, men i forbindelse med denne kampen flytter Lyn fra sin normale tilværelse i skogkanten på Kringsjå til gamle, ærverdige Bislett Stadion. Vål´engas Leikegrind.

Fordi Lyn nå skal spille mot klubben de hater mer enn bokettersyn vil det nok dukke opp en og annen støvete Lyn-supporter, men jeg satser likevel på at det blir satt av en del billetter til Oslos vakreste klubb. La oss si 2500 billetter til hver klubb, også tar vi Store Stå. Kom igjen nå, Lyn. Dere vet vi kanskje ville gjort det samme for dere.

Til slutt kommer selve rosinen i pølsa, eller en annen analogi som høres langt mer appetittlig ut. En 29. juli, på Vålerengas 108 årsdag, spilles returoppgjøret mot Gent i kvalifiseringen til Conference League. Gent blir en formidabel utfordring på veien mot verdensherredømme og etter borteoppgjøret 22.7, som går helt uten bortefans, vil nok gutta trenge all den støtte de kan få. Tenk deg hvilken stemning det blir på Valle når 5000 supportere jubler i ekstase fordi Sam Adekugbe, med sitt siste spark på ballen i VIF-drakta, på overtid sender Vålerenga videre til neste runde i Europa.

Sommeren er med andre ord reddet. I hvert fall hvis du er én av de 5 000.

Supporterkollektivet Aperopet skriver i Dagsavisen hver fredag