Sommeren Vålerenga blomstret

Vi hadde 11 poeng i serien etter 12 av 30 runder, og priset oss lykkelige over at i hvert fall to lag så verre ut enn oss så langt i sesongen. Aron Dønnum og Taofeek Ismaheel, som skulle gi kantspillet vårt det lille ekstra for å kjempe om medaljer, hadde ikke fungert og var på vei tilbake til klubbene de var lånt fra. I tillegg var førstekeeper, Kjetil Haug, og mannen som hittil i løpet av livet så vidt hadde rørt seg utenfor Vålerengas grenser, Ivan Näsberg, begge på vei bort fra Vålerenga, til fordel for det etterlengtede profflivet i utlandet.

Vidar Örn Kjartansson var i tillegg skadet, virket umotivert, og til slutt avsluttet vi bare kontrakten med ham. Dette til tross for at det fortsatt var en stund til det ville være mulig å hente inn erstattere og forsterkninger på overgangsmarkedet. Alt i alt kan vi vel si at vår generelle tilværelse, i tillegg til det å holde plassen Eliteserien, så alt annet enn lovende ut.

Men så dytta vi inn Magnus Sjøeng i mål i slutten av juni, i cupkampen mot Bodø/Glimt. Vi tapte den kampen også, men det var på tross av en heroisk innsats av gutta og en utrolig god kamp av vår unge keeper. Vi tapte på overtid, men gikk fra kampen med en merkelig god følelse. Kunne vi klare oss likevel?

Historien kjenner vi alle, men gode ting kan aldri gjentas for ofte. Vålerenga tangerte klubbrekorden for antall seiere på rad i øverste divisjon – fem seiere for de som lurte – og har ikke tapt på sju kamper. En umotivert Kjartansson forlot spissplassen, og Henrik Udahl kastet ikke bort sjansen da han fikk den. Det er rimelig bokstavelig talt, da det første han gjorde da han ble satt inn som spiss i Vidars fravær, var å forstyrre motstanders keeper og sette inn det forløsende 1–0 målet, hjemme mot Kristiansund.

Dette målet står igjen som øyeblikket da Vålerenga 2022 falt på plass. Et lag som kjemper for hverandre, og aldri gir noe gratis. På midtbanen fikk endelig Osame Sahraoui hull på byllen som hadde hindret ham i å levere mål og målpoeng. Odin Thiago Holm ble endelig skadefri og viser en ballkontroll og oversikt på banen ingen i Norge noen gang har kunne skilte med. Ingen har i hvert fall kombinert det så sømløst. Det at han fortsatt bare er 19 år gjør det enda litt mer utrolig.

På høyrekanten har endelig Amor Layouni fått ting til å stemme og spiller med en selvtillit og autoritet som virker som den alltid har vært der. Da Ivan til slutt forlot oss tok Fredrik Oldrup Jensen tak i den forlatte midtstopperposisjonen og løste den godt, fram til erstatteren ble klar. Erstatteren ble ingen ringere enn landslagets visekaptein og medlem av sølvlaget fra den legendariske 2010-versjonen av Vålerenga, Stefan Strandberg. På spissplassen har Henrik Udahl fått en annen semi-hjemvendt VIF-spiller som konkurrent, Torgeir Børven, som egentlig bare har fungert under ledelse av Dag-Eilev Fagermo. Da har han også fungert godt, vel å merke.

Vålerenga møtte riktignok på litt motgang da seieren borte mot HamKam, som kunne gitt ny klubbrekord i antall seiere på rad i øverste divisjon, røyk på overtid på en veldig klønete måte. En motgang som nesten så ut til å fortsette i Tromsøkampen, inntil Stefan Strandberg headet ballen i mål i sin re-debut i den vakre blå drakta, åtte minutter før slutt. Det at målet vanligvis ville blitt korrekt annullert for offside, forsterker egentlig inntrykket at vi nå faktisk opplever sportslig medgang i Vålerenga igjen.

Jeg fikk ikke sett Tromsø-kampen, siden jeg var opptatt med den siste forestillingen av Østkantspellet for i år. Men gleden som aktørene delte bak kulissene, der vi vekslet mellom kostymeskift og det å følge med på mobiloppdateringene fra kampen, forteller meg litt om verdien i Vålerengas sportslige suksess og hva den betyr for folk i og rundt klubben. Hvor dette vil ende vet bare tiden. Bare gutta på banen fortsetter å kjempe for hvert eneste ballinnehav i hver eneste kamp, vil marginene fortsette å tippe i riktig retning.

Av Trond Erik Sandgren

Supporterkollektivet Aperopet skriver i Dagsavisen hver fredag

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen