Sola-spillerens dag: – Det er hektisk

Hun tar imot RA for å vise fram én hverdag i livet til en håndballspiller. Hvordan det egentlig ser ut. Hva som egentlig skjer. Livet man har som kvinnelig toppidrettsutøver i Norge.

08.00

Kaja Horst Haugseng går i gang med en ny dag. Tankene surrer i hodet. Nærbø-kvinnen har mye å tenke på. Ikke bare spiller hun for Sola Håndball i Rema 1000-ligaen, og er blant spillerne som kjemper om å spille mesterskap med landslaget. Hun er også medeier i familiebedriften Haugseng, som faren – den kjente håndballtreneren og tidligere Viking-spiller Rune Haugseng – driver. Det er også en balanse med at hun selv har startet eget firma, K Haugseng Design.

De aller fleste hadde hatt nok med én av disse tingene, men 22-åringen har studier i tillegg.

Det er altså langt fra den glamorøse toppidrettstilværelsen for jærbuen. Hun prøver å balansere hverdagen, og et grep har vært å gå over til nettstudier. Mer om det senere.

Først starter dagen med trening, og det foregår på Nærbø. Da er det fysisk trening, som regel alene eller med andre håndballspillere der ute.

Linjespilleren er sterk som en okse, og velger derfor å prioritere mye løping.

– Siden det ikke er der jeg er sterkest. Resten varierer litt etter kampbelastning og trening ellers, sier Haugseng.

Det er kjernemuskulatur og eksplosivitet det går i når hun trener. Aller helst liker hun å ha det dynamisk for å holde kroppen i gang. Det er med på å forebygge skader, og er det én ting toppidrettsutøvere vil unngå så er det skader.

09.30 – Jobb og studier

Dagens lengste økt er i gang. Haugseng er ferdig med morgenøkten og starter med lesing og jobb. Pappa Rune holder butikken i gang, men logoer må designes. Der er det Kaja som må trø til. Hun veksler mellom å være i butikken, designe og studere. Butikken ligger på gården, der hun også bor i foreldrenes kjeller med samboeren Jan Magnus. Hele storfamilien på farens side er like i nærheten. Alle bor i kort avstand til hverandre, og storebror Andreas (Nærbø-spiller) flyttet inn rett over veien i besteforeldrenes kjeller da han kom hjem fra Elverum. De har holdt familietradisjonen med fredagspizza ved like, og fortsatt dukker det opp gjester. Det kan være alt fra venner og folk fra håndballmiljøet, til familien.

Det er ingen tid å miste for Kaja. Eksamen og lesing står for tur, men pappa Rune spør plutselig om litt hjelp til butikken. Kundene kommer inn for å handle arbeidstøy.

– Nå har vi også fått inn gule kjeledresser til barn, og jeg ser de hver gang jeg er rundt forbi på Nærbø, sier 22-åringen.

– Kan du arbeidstøy?

– Litt både og. Jeg har lært litt opp gjennom årene, og kan hjelpe en del. Priser og sånn kan jeg ikke så mye om. Det er så mange forskjellige varer og modeller. Jeg har en helt grei kontroll på det andre, sier hun.

Noe av det som motiverer henne med familiebedriften er at de fortsatt er selvstendige og lokale – til tross for at arbeidstøymarkedet er preget av store nasjonale og internasjonale aktører.

Det gjør at de står i utfordrerposisjon. Kanskje er det sammenligningen med å være underdog i sportsverden, og den beinharde konkurransen, som motiverer for håndballkvinnen og familien.

– Det er litt spennende, sier Kaja.

Mellom slagene med arbeid og trening er det bachelorgraden i digital markedsføring og ledelse hun jobber med. Hun har allerede utdannelse i grafisk design, og det er det hun bygger på nå for å få enda mer kunnskap.

En av fordelene Sola-spilleren ser er at hun kan bruke læringen i familiebedriften.

– Som medeier er det kjekt å bidra og hjelpe til. Da kan jeg se resultatet av det jeg gjør, sier hun.

Det er en hektisk hverdag med alt som skjer, både hjemme på Nærbø og noen mil nord i Sola Håndball.

– Hvordan går egentlig hverdagen opp?

– Det er hektisk. Mye planlegging kreves for at jeg skal ha nok energi til alt. Hvor lang tid jeg skal bruke på skolen, trening, mat, restitusjon og søvn.

Et ledd i å få ting til å gå opp var å gå over til nettstudier.

– Det er lettere med reising. De neste månedene blir hektiske med Europa-spill og to kamper i uken. Jeg gikk glipp av mye da jeg studerte grafisk design. Nå er det greit å bestemme selv hvordan jeg gjør det, sier hun.

Likevel behøves av og til påminnelser om å ta en pause. Kaja forteller at kjæresten Jan Magnus kommer godt med der.

– Jeg går meg litt blind på det selv. Det var en periode der jeg fikk beskjed av ham om å prioritere trening, søvn og skole.

Utrolig nok er ikke kjæresten fra håndballmiljøet. Det har ført til et slags intensivkurs i det som kanskje er Norges største familie i topphåndballen.

– Etter vi ble sammen har han brukt mye tid i hallen med pappa. Han har lært seg håndball på kort tid. Jeg synes det er positivt og kjekt at han bryr seg. Familien har alltid stått meg nært, og forholdet til pappa har alltid vært tett. Det at de finner ut av det og kan diskutere etter treninger og kamper, sier Kaja – og forteller gladelig at hun er pappajente.

17.00 – Sola-trening

Tiden flyr med mange oppgaver gjennom dagen, og nå skal hun gjøre det hun er mest kjent for. Det er tid for trening med Sola Håndball.

Et liv i toppidretten er ikke dans på roser. Svært få kan livnære seg på håndball, spesielt blant kvinnene. Det gjør at hun etter trening og en lang arbeidsøkt med både jobb og studier må komme seg til Åsenhallen for å trene.

Det blir mange timer i bilen i løpet av uken. Noen av dem bruker hun sammen med lagvenninnen Ine Marie Terland – også hun fra håndballtettstedet Nærbø. Resten av tiden går i podkaster.

– Hva hører du på?

– Litt av alt egentlig. Reality og samtaler med historiefortelling. Jeg har prøvd å høre litt økonomipodkaster som er knyttet opp mot noen av fagene på skolen for å få litt fornuftig informasjon inn. Jeg hører også på håndballpodkaster, sier Kaja – og legger til:

– Alt er litt håndball uansett.

Det fant hun ut ganske tidlig. Selv om genene tilsier at det måtte bli håndball mener hun det aldri har vært et press hjemmefra. Tvert imot har hun opplevd støtte på de valgene hun har tatt, og andre idretter har vært forsøkt. Fotball falt aldri helt i smak, og hun hadde guttene i familien som drev med håndball. I tillegg til broren Andreas spiller også fetterne Rassin og Tord for Nærbø.

Presset fra omgivelsene har hun derimot kjent mer på.

– Det er også ulemper med at det ligger forventninger til navnet. Både pappa og Andreas har prestert. De har fått resultater, og jeg har alltid sett opp til dem og ønsket å oppnå det de har gjort, sier 22-åringen – og legger til:

– Det har aldri vært press, og det er noe jeg har satt pris på. Jeg har alltid snakket mye med mamma og pappa om håndball, og jeg hadde aldri vært der jeg er i dag uten pappa. Han har gitt meg gode råd.

På trening har de fleste hatt en hektisk dag med studier eller jobb, omtrent som Kaja.

Selv om Rema 1000-ligaen har verdens beste klubblag på toppen er de ikke helt i mål med profesjonaliseringen. Det gjør at reisekabalene er vanskelige med for eksempel spill i Europa, som medfører flere dager borte. Bortekamp mot Volda i cupen tok 26 timer.

Profesjonaliseringen handler ikke om tid til å trene, men sårt tiltrengt tid til hvile.

– Det er et ønske om mer profesjonalisering. Nå har det kommet lenger, men det er fortsatt et langt steg igjen. Kommer vi noen gang til å få en profesjonell hverdag?

22-åringen stiller seg selv spørsmålet, og erkjenner at hverdagen ofte ikke går opp.

– Det er ikke tid til restitusjon, slår hun fast.

20.00 – Hjem til Nærbø

Treningen er over, og det er tid for lesing hjemme i sofaen. Samboeren er av og til bortreist i forbindelse med jobb, og om noen timer er det legging for å få nok søvn. En ny dag kommer snart. Før det må Kaja ha nok hvile til å prestere, som er det toppidretten handler om.

– Noen dager har jeg ikke overskudd til den ekstra treningen. Da må man ta den igjen på en egentlig fridag. Det er for å alltid prøve å ha overskudd til håndballtreningene. Det handler om å justere de fysiske treningene til håndballen.

Der ligger også dilemmaet for mange toppidrettsutøvere.

– Vi burde hatt tid til å restituere. Det er kjipt at det er sånn. Jeg for min del har alltid klart å kombinere det, men det er alltid tyngst rett etter sommeren. Når man kommer inn i det begynner det å bli greit igjen. Sånn er det å drive håndball i Norge, sier Kaja Horst Haugseng.

Kristoffer Knutsen

Journalist i Dagsavisen Rogalands Avis