Men motgangen har gjort at hun fortsatt er skiløper

SJUSJØEN/OTEPÄÄ (Dagsavisen): – Jeg hadde ikke sittet her som langrennsløper ennå hvis alt hadde gått på skinner. Slik jeg var som 20-åring hadde jeg blitt ganske raskt mett hvis suksessen hadde fortsatt, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen til Dagsavisen.

Mange hindere

Ti år etter at hun overrasket alle og ble verdensmester i sprint i Japan, står hun i fare for ikke å få starte i VM i Lahti i neste uke hvis hun ikke viser framgang snart.

Hun får sjansen i denne helgens verdenscuprenn i Otepää, stedet hun første gang fikk en pallplassering i verdenscupen. Også det er ti år siden. Lørdag kom hun til sin første finaleplass for sesongen i sprint, og endte på 4. plass etter at hun nesten kjørte ut av løypa. Uansett en stor oppmuntring

– Jeg har ikke planlagt noe VM-sprint, jeg har ikke billett til Lahti før på torsdag, sier en smørblid Astrid etter lørdagens renn. Og legger til at skulle hun få tilbud om plass på sprinten, gir hun den kanskje fra seg.

Ville motbevise

Vi spoler tilbake ti år. Hun trodde ikke i Japan i 2007 at hun ville være skiløper som 30-åring også.

– Det er alle de alvorlige skadene jeg har hatt og det å ha blitt fortalt at jeg aldri ville kunne komme tilbake, som har gitt meg aller størst motivasjon, sier en åpenhjertig Astrid til Dagsavisen.

Vi møtte henne på Sjusjøen på VM-lagets samling der.

Få til det umulige

Motgang har hun møtt i mange av livets faser. På det sportslige planet rekker det lenge med sykkelkrasj og krasj med lyktestolpe i Holmenkollen. Ved siden av sykdom og matforgiftning som har bremset henne denne vinteren.

– Det høres kanskje rart ut, men sånn i ettertid ville jeg ikke vært noen av de opplevelsene foruten. Det har alltid fascinert meg å få til de tingene som synes umulig. Hadde jeg fortsatt å vinne og vinne hadde jeg ikke sittet her nå.

– Det er når du er på ditt svakeste du egentlig skjønner hvor sterk du egentlig er, sier hun.

Hadde ingen drømmer

Astrid var junior da hun helt overraskende ble verdensmester i Sapporo Dome for ti år siden.

Da gikk noe opp for henne.

– For første gang tenkte jeg tanken at det gikk an å være skiløper på heltid. Selv om jeg var på elitelaget hadde jeg verken planlagt VM-deltakelse eller aller minst å vinne. Jeg har ikke vokst opp med den drømmen om å bli verdens beste skiløper.

– Så du var eliteløper uten presasjonsjag, du bare koste deg på ski?

– Ja, og det slår meg litt nå. Jeg føler at jeg var ekstremt moden og reflektert som 20-åring og veldig trygg på meg selv. Så hadde jeg en fase seinere hvor jeg ble mer usikker og lot meg mer påvirke av andre.Nå er jeg kanskje på vei tilbake til den tryggheten jeg hadde som 20-åring.

– Noen vil også hevde man er ganske naiv i den alderen?

– Jeg har alltid vært naiv og det er jeg fortsatt. Jeg er veldig godtroende. Jeg tror aldri at noen gjør noe vondt med vilje. Det lever jeg ganske godt med, for jeg synes det er bedre enn å være katastrofe-tenker, smiler Astrid.

Hun har vært syk. Nå er hun frisk, men har kanskje trent med infeksjon i kroppen. Det sømmer seg ikke for en medisinstudent.

Måtte avbryte NM

Torsdag begynner ski-VM i Lahti med øvelsen hun vant sitt eneste VM-gull i : Sprint. Nå er hun egentlig langdistanseløper. Det er de lange løpene hun helst vil gå. I VM i Falun for to år siden tok hun sølv på 15km med skibytte, hennes beste individuelle VM-plassering i distanselangrenn.

Viser hun ikke framgang i lørdagens eller søndagens renn i Otepää er det ikke opplagt at Astrid får gå noen VM-distanser selv om hun er i troppen. Slik er det når man tilhører verdens beste langrennslandslag.

– Jeg aner ikke hvor jeg står. Jeg måtte bryte av ski-NM fordi jeg ikke fungerte. Nå vet jeg at jeg antagelig gikk med infeksjon i kroppen. For meg er stafetten i NM årets viktigste renn utenom VM. De var vondt å sitte og se den på tv, sier Astrid som har gått alle NM-stafetter for Heming siden 2005, altså i tolv mesterskap på rad.

Vil studere på heltid

Hun sitter i hovedstyret i Heming. Hun vet hvor krevende det er å drive idrettslag. Hun vil bruke mer tid der når hun en dag legger opp.

– Jeg er ikke et produkt av landslaget, jeg er et produkt av Heming. Som landslagsløper får jeg ikke mye tid til arbeidet der nå, men jeg møter opp når jeg kan. Jeg vil følge med og holder meg oppdatert. Tiden kommer.

– Da jeg startet karrieren var jeg mye mer utålmodig enn nå. Jeg skulle studere medisin og bli raskt ferdig med det også. Nå ser jeg annerledes på det. Jeg har tre år igjen av studiene og de vil jeg gjøre på heltid. Fordi faget er så interessant og fascinerende.

– Hvordan har langrenn endret seg på disse ti årene?

– Alt rundt er blitt så mye større. Langrenn har fått en helt annen status. Du var ikke den kule i klassen hvis du gikk langrenn da jeg vokste opp. Nå er det helt annerledes. Det kryr av barn som vil gå på ski i Holmenkollen. Mange av dem har kanskje større drømmer enn hva jeg hadde.

– Treningen?

– I 2007 var jeg av de sterkeste og raskeste, en av de beste til å stake. Men det hadde jo ikke vært i nærheten til å holde i dag. Dette har skutt virkeig fart. Det er også inspirerende at sporten utvikler seg. Det er gøy å vinne medaljer og slikt, men det skjer jo kanskje maks en gang i året, det skal trenes mye i mellomtiden. Og da er det gjerne de tingene som motiverer mest, å få til noe man ikke har fått til før, avslutter hun.

PS. Det er verdenscup sprint fri teknikk lørdag og 10km klassisk søndag i Otepää. Derfra drar løperne rett til Lahti.

PSII. Uhrenholdt Jacobsen fikk sjette beste tid i prologen lørdag morgen, 3,17 sekunder bak Stina Nilsson. Dermed er hun klar for utslagsrundene senere lørdag.

Reidar Sollie

Journalist i Dagsavisen.