Gi unggutta sjansen

Er du over gjennomsnittlig glad i en fotballklubb er overgangsvinduet en periode hvor du sjekker avisene og sosiale medier litt oftere enn normalt. Hvem ryktes inn? Hvem ryktes ut? Samtidig er det få ting som har ødelagt mer for folks oppfattelse av å kjøpe og selge spillere enn dataspill som Football Manager og FIFA. Man har en tendens til å snakke om klubben som en allmektig hersker som kan kjøpe hvem som helst og selge hvem som helst – uten å tenke på at spillerne er mennesker med fri vilje og ikke en algoritme i et dataspill.

Denne sommeren har Vålerenga allerede solgt Aron Dønnum og Kristoffer Klaesson. Det er selvsagt skandale ifølge peanøtthjerneforbundet på sosiale medier. For hvorfor kunne ikke 23 år gamle Dønnum skjønne at Vålerenga og Eliteserien er veldig mye bedre for ham enn Standard Liège og Jupiler Pro League i Belgia? Og 20 år gamle Klaesson til Leeds? For å være andrekeeper?

Borte er tanken på menneskene bak disse fotballnavnene. Et menneske som i ung alder kan flytte til et annet land for å jobbe med det beste en vet i verden – og attpåtil få godt betalt for det. Da jeg som 24-åring flytta til Australia for å jobbe, var det ikke mange protester. Selv moren min synes det var kjekt at jeg dro.

Det er så klart trist hver gang gode lokale spillere forlater klubben, men det gir igjen muligheten til å få fram nye, gode lokale spillere. Da Vålerengas rekruttlag spilte uavgjort mot Fløya tidligere denne uka, var det med en tropp hvor eldstemann så vidt hadde fylt 20 år. Gjennomsnittsalderen var 18 år og 5 uker. Det lover godt for fremtida, men salg av talenter gir også penger i klubbkassa.

Økonomien i norsk fotball generelt, og Vålerenga spesielt, har alltid vært anstrengt. Når man en sjelden gang «vinner i Lotto» på overgangsmarkedet har pengene fått fart på seg. Da er det ikke måte på hvor mye man skal investere videre, uten å tenke på at det kommer en ny sesong hvert år. Men kanskje det ikke er så lurt å bruke masse penger på en 31 år gammel høyreback man fant på et «kjøpesenter» i Mexico hvis man skal tenke langsiktig?

I motsetning til tidligere regimer, ønsker ikke Vålerenga-trener Dag-Eilev Fagermo å handle spillere på kjøpesentre. Aller helst ønsker han å utvikle egne talenter, men skal han først se utad etter forsterkninger, ønsker han unge, nordiske spillere. Det er spillere som kan utvikle seg videre i Oslo, og kanskje ende opp med å bli en ny vinnerrekke i Lotto for klubben.

Vålerengas første signering i sommer, Albin Mörfelt, er en sånn spiller. Svensk-norsk 2000-modell med erfaring fra Allsvenskan er hentet som erstatter for Aron Dønnum. Hvis han tar steget kan han bli en ny Dønnum etter hvert. Og hvis han virkelig lykkes, vil han ha ambisjoner om å flytte til en større klubb utenfor Norges grenser, og Vålerenga må gjennom runddansen på nytt.

Sånn er det å holde til i Europas 22. beste liga. Lykkes du her, vil du videre. Det er sånn det må være. Og må man selge før man kan kjøpe, vil det være perioder av sesongen hvor man har litt færre spillere tilgjengelig enn vanlig. I mellomtiden gir man sine egne talenter sjansen. Og er ikke det vi som supportere ønsker oss aller mest?

Supporterkollektivet Aperopet skriver i Dagsavisen hver fredag