Sport

Dopingtestingen halvert. Men alle OL-utøvere er på radaren

Under koronapandemien er antall dopingtester i verden nesten halvert. Men i OL i Beijing er testingen på et nytt nivå.

Bilde fra togstasjonen i Zhangjiakou der nordiske grener skal foregå.
Bilde fra togstasjonen i Zhangjiakou der nordiske grener skal foregå.
Publisert Sist oppdatert

– Alle utøvere i verden som er aktuelle for OL i Beijing er underlagt et testregime, sier Erling Bjerga i Antidoping Norge (ADNO). Han har testplanlegging som virkeområde og orienterte om situasjonen på et digitalt presseseminar tirsdag.

Mange kan ha sluppet unna

Koronasituasjonen har ikke bare påvirket idretten, men også det testregimet den omgis av. Fra 2019 til 2020 gikk antall tester ned med 46 prosent på verdensbasis. I Norge var det også en betydelig nedgang. Unntaket var Kina, der antall tester økte. Tallene fra 2021 foreligger ikke ennå.

– Det er klart dette har innvirkning. Mange kan ha sluppet unna. Men vi er ikke tilbake på scratch, sier daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim.

Men han håper på bedre samarbeid med politiet i dopingjakten, noe som ennå ikke har skjedd.

– I teorien kan politiet stoppe en utøver på vei til Beijing med EPO i bagasjen uten at vi får greie på det, gir han som et eksempel på den manglende dialogen mellom politiet og antidopingbyrået.

Men dialogen pågår via Norges idrettsforbund til Kulturdepartementet, som norsk idrett forholder seg til.

Fikk 400 test-anbefalinger

Budskapet med hensyn til OL i Beijing er at ingen utøvere går under radaren. Det er ITA (International Testing Agency) som skal utføre dopingtestingen i Kina. De har overvåket OL-aktuelle utøvere fra alle land siden 26. november i fjor.

De sender såkalte testanbefalinger til de forskjellige land som de nasjonale antidopingbyråene må håndtere. Norge fikk 400 slike anbefalinger i fjor.

– De anbefalingene er basert på idrett, gren, utøvere og historikk, sier Bjerga.

Norge bidrar i Beijing

Under OL i Beijing vil et internasjonalt korps av dopingeksperter være i sving, blant dem tre norske fra dopinglaboratoriet i Oslo.

Yvonne Dehnes er en av dem.

– Det er et forsterket apparat i sving og nytt av året er krav om lavere påvisningsrenser. Det betyr at grensene er halvert for anabole steroider og anabole stoffer, som dermed skal være lettere å oppdage, sier hun.

Det skal også tas i verk et enklere blodtestsystem (DBS) som er basert på test fra finger eller overarm som gjør det enklere å utføre og lagre testene.

Men for dopingoperatørene gjelder samme smittevern som for alle andre i OL-bobla. De har bare anledning til å oppholde seg på hotellet og på bussen til og fra arenaene de skal operere på.

Oppbevares i ti år

Alle dopingprøvene i Beijing vil bli oppdatert i ti år for mulig senere testing. Tilsvarende prøver fra sommerlekene i 2008 (Beijing) og 2012 (London) har gitt 130 nye dopingdommer.

Er du trygg på at doperne ikke slipper unna i Beijing, Anders Solheim?

– Trygg kan man aldri være, det har historien vist. Og ja, det er et tilbakeslag for dopingarbeidet at antall tester har vært så mye lavere. Men opplegget i Beijing virker solid, sier han.

I OL i Sotsji i 2014 ble hele verden lurt. Det var den russiske organisasjonskomiteen som sto for testingen. Mange spørsmål om hvordan ting skjedde, gjenstår å få svar på.

– Og det er veldig beklagelig, sier Solheim om etterspillet etter den russiske svindelen.

Vinter-OL i Beijing innledes med åpningsseremoni fredag 4. februar, men enkelte innledende øvelser starter to dager før.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Powered by Labrador CMS