Den vanskelige kampen

Da Vidar rykket ned fra 2. divisjon i 2019 var det en trøtt klubb som tok steget ned. Konkurransen i en spisset 2. divisjon hadde kostet. Selv det å få i hop et budsjett, som var blant de laveste i divisjonen, var vanskelig med store naboer som støvsuger sponsormarkedet.

Etter en pandemiavlyst sesong, og en halv mellomsesong på nivå fire, er status at de har blitt forbipassert. Staal har rykket opp til nivå tre. Med tunnelen under fjorden på plass er de langt på vei blitt et slags lag nummer tre i storbyen bak Viking og Sandnes Ulf.

Her i Stavanger ble Vidar forbigått av Brodd i fjor som nest best i byen.

Selv om det fortsatt er ekstremt vanskelig å klare seg i 2. divisjon ropte trener Bjørnar Holvik varsku i RA tidlig i vinter. Det er på sett og vis nå eller aldri på Lassa. Klubben må opp i år. Det tror jeg han har fullstendig rett i.

I samme artikkel avslørte daglig leder Gaute Johannessen at oppfatningen ikke nødvendigvis ble delt av alle i klubben. Det illustrerer i mitt hode poenget til Holmvik.

Er man for lenge borte fra sitt tradisjonelle nivå blir man faktisk mest en breddeklubb. Det skjer ofte gradvis og snikende et skifte hvor A-laget ikke prioriteres i like stor grad. Klubben vil bli mer «foreldrestyrt» og trukket mot bredden. Jeg sier ikke nødvendigvis det er være feil, men i forhold til toppfotballtanken er det motstridende. Det er bare å se på hvordan tradisjonsrike klubber som Randaberg og Ålgård sakte har sunket nedover i divisjonene.

At Bjørnar Holmvik er frisk nok til å si at Vidar skal opp synes jeg er strålende! Det er et solid brudd på janteloven, men den har ambisiøse Holmvik alltid gitt blanke i. Han er ikke så redd presset. Det gir lokalfotballen farge. Kudos.

Ser en på Vidar sammenlignet mot Brodd og Sola er også forutsetningene langt bedre. I Vidar tilbys fortsatt ganske mange spillere proffkontrakter. Da kan man hente på en annen hylle. Målsniken Finn Badou Jor, Breimyr-brødrene, Nils Vallotto og Simen Haughom er kanonspillere på dette nivået. Henrik Breimyr var blant de aller beste i 2. divisjon og kaptein for EIK i fjor og er kjøpt (!) fri. Det sier sitt. I tillegg har de støvsugd naboen Madla for et par av de beste spillerne etter nedrykket.

Konkurranse får de likevel. Bergensklubbene Fana og Lysekloster kan begge vinne avdelingen og satser tungt. Viking 2 er også klare i talen på at de vil opp. Klubben har den største A-stallen i historien. De bør også ha gode muligheter.

På Midjord er Ali Kilinc og co. glade i å snakke seg selv litt ned, men det fløt veldig bra på høsten i fjor med fin og moderne fotball. Samtidig mangler de litt av fysikken og dødballstyrken som kreves i internfighter mot de aller beste. Det er bare å se på Staals opprykk i fjor.

Sola går på sin side løs på det som i realiteten er et nytt kapittel for klubben. Godt over et helt lag er borte og de har tatt generasjonsskiftet både på banen og på trenersiden med Øyvind Helle Meling fra Stabæk inn. Innledningsvis bør de nok konsentrere seg om å stabilisere dette.

Det siste av de lokale lagene er nyopprykkede Sandnes Ulf 2. Også de er ganske spennende med et av landets beste juniorlag i bunn. Så er spørsmålet selvsagt hvor mange spillere som blir avgitt fra A-gjengen til Bjarne Berntsen – slik det vil være for alle 2-lagene.

Det som er sikkert er at nivå fire i norsk fotball nok aldri har vært bedre. Dette er lag som trener fem, seks, sju ganger i uken. Det er noe helt annet enn for bare noen år siden.

Tendensen ser man godt når de bryner seg på lagene fra de to øverste nivåene i cup eller treningskamper.

Det går stadig lengre mellom hver gang et lag fra nivå fire får rundjuling og sifrene blir stygge.

RAs tips 3. divisjon avdeling 3:

1. Vidar

2. Fana

3. Lysekloster

4. Viking 2

5. Brodd

6. Bjarg

7. Bremnes

8. Sola

9. Brann 2

10. Djerv 1919

11. Sandnes Ulf 2

12. Haugesund 2

13. Stord

14. Åkra

Espen Iversen

Sportsleder i Dagsavisen Rogalands Avis