Den siste Sola-dansen

Hvordan er det mulig å si det såpass bastant om et lag som har hatt progresjon hver eneste sesong etter at Steffen Stegavik overtok som trener? Svaret er ganske enkelt:

Penger.

Flere strake seriebronser, to cupfinaler og kvartfinale i Europa har dessverre ikke blitt proporsjonalt omdannet budsjettmessig. Sola har økt omsetningen solid de siste tre-fire årene. Den lille administrasjonen i klubben jobber åpenbart så godt de kan. Dette er ingen kritikk mot dem. Interessen for å sponse Sola er bare ikke på det samme nivået som den er for å sponse herrelagene til Viking og Oilers. Det går framover. Ganske mye også, men problemet er bare at det fortsatt er for lang vei igjen til at Sola kan snuse på en hverdag der spillerne er helprofesjonelle.

Den hverdagen disse spillerne egentlig fortjener.

Om det ikke skjer noe helt spesielt i år vil nå mange av de sentrale brikkene forsvinne naturlig etter denne sesongen. Nå holder de mest av alt sammen fordi de elsker prosjektet, trener Steffen Stegavik – og muligheten til å gjøre noe sammen. Mange av dem også i sin lokale toppklubb.

Etter denne sesongen vil nok mange av de yngre nøkkelspillerne høyst sannsynlig søke den helprofesjonelle hverdagen de fortjener og klubber hvor de kan leve av håndballen. Det blir null problem for fremadstormende navn som Kristina Novak, Live Rushfeldt Deila, Kristiane Knutsen og Maja Magnussen. Samtidig er det nærliggende å tro at flere av de eldre profilene vil telle på knappene. Hva gjør for eksempel Camilla Herrem etter OL? Hva gjør spillere som Malin Holta og keeper Rikke Marie Granlund om de ser at laget rundt rakner? Og hva gjør Steffen Stegavik?

At dette er den siste dansen, for denne historisk gode Sola-generasjonen, framstår litt åpenbart. Det er i år det må skje. I år det virkelig må klaffe. Forutsetningene har aldri vært bedre.

Hva skal så til for at det skal bli suksess?

Vipers er realistisk sett for gode. En andreplass i serien, foran Storhamar, er det naturlige målet. Det er selvsagt mulig å få til. Det var nære i fjor. Men det er på ingen måte gitt at det vil gå. Sola er nok litt svekket på keeperplass, men har i år plusset på med en soleklar forsterkning i Malin Holta. Det har samtidig kostet litt i forhold til prioriteringer. Hennes offensive skyts er ikke gratis. Kronene som ble brukt tapper i praksis bredden i troppen litt. Det gjør igjen Sola noe mer sårbare for skader.

Skader er for øvrig en nøkkel generelt sett i år. De må unngås for alt det er verdt. I oppkjøringen har igjen forsvarssjef Martha Barka hanglet. Hun er viktigere for dette laget enn de fleste skjønner. Sjeldent har en sett det tydeligere enn da hun ble utvist i EHF European League forrige sesong. Mot virkelig god motstand raknet Sola uten henne.

Med to ekstra lag i serien blir kampbelastningen større for Sola i år. Det er også nærliggende å tro at Europa er et meget tydelig mål. Kanskje i enda større grad enn seriespill og nasjonal cup.

At Sola faktisk kan vinne EHF European League våren 2024 er faktisk ikke helt umulig. Det blir nok veldig prioritert.

En slik triumf ville vært perfekt. Som en slags siste dans.

Espen Iversen

Sportsleder i Dagsavisen Rogalands Avis