Brettpresidenten åpner for markeringer i Kina-OL

Den siste tiden har skipresident Erik Røste og idrettspresident Berit Kjøll tatt avstand fra menneskerettighetsbruddene i arrangørlandet Kina. Vinterlekene er 140 dager unna.

Torsdag presenterte norsk idrett et nytt strategidokument som skal veilede hele norsk idrett i internasjonale spørsmål, blant annet om menneskerettigheter. Det skal vedtas endelig på det ekstraordinære idrettstinget 16. og 17. oktober.

Det var Brettforbundets forslag på tinget tidligere i år som førte fram til dokumentet. Forbundets president Ola Keul sier til NTB at man kan få se utøvere markere seg, ikke bare sportslig, i Kina.

«Det er aktuelt. Landslaget har for eksempel møtt Amnesty for å få informasjon om menneskerettighetssituasjonen i Kina og mulige markeringer. Vi tror mest på kraften i felles markeringer på tvers av idretter og vil samarbeide med andre», skriver Keul i en epost.

Den internasjonale olympiske komité (IOC) forbyr politiske markeringer i seiersseremonier. Før Tokyo-OL ble regelen myknet opp, og utøverne fikk lov til å vise sine standpunkter før konkurransestart.

Forplikter

Keul er fornøyd med strategien som ble lagt fram torsdag.

«Vi har nå en strategi som vil bygge på alt det gode arbeidet som gjøres og trekke hele idretten i en enda mer offensiv retning. Følges den opp, blir norsk idrett kanskje den mest offensive internasjonalt. Vi vil sette agendaen og konstruktivt utfordre IOC, vertsnasjoner og andre», forklarer brettpresidenten og fortsetter:

«Denne strategien er ingenting verdt om den legges i en skuff. Strategien forplikter oss alle til konkret handling, og det skal også utarbeides en praktisk og konkret veileder forankret i strategien til bruk for norsk idretts internasjonale representanter og utøvere som ønsker å engasjere seg. Det gir trygghet for alle som vil markere synlig motstand mot for eksempel menneskerettighetsbrudd at hele norsk idrett gjennom strategien stiller seg bak».

I Kina blir landet anklaget for flere menneskerettighetsbrudd, blant annet grove overgrep mot uigurene i Xinjiang. Det har myndighetene tilbakevist.

Hyller engasjementet

Johannes Høsflot Klæbo er blant dem som har uttalt at menneskerettighetssituasjonen i Kina «bør tas tak i». Flere utøvere har snakket åpent om det å delta i et land under slike forhold. Det gleder Amnesty.

– Hver gang en person utenfor Kina, for eksempel en utøver, uttaler seg, gir det en stor styrke til menneskene i Kina som jobber med menneskerettigheter. At for eksempel Klæbo løfter hånden, er et enormt viktig signal, sier Gerald Folkvord i Amnesty til NTB.

Han er Norges fagperson for Kina i Amnesty og har også bidratt med innspill til NIFs dokument for en ny internasjonal strategi.

Folkvord håper mange utøvere vil ta – og vise – et standpunkt før og under lekene.

– Kinesiske leder må ta innover seg at de ikke slipper unna med den type sportsvasking. De kan ikke lage et flott idrettsarrangement, og så glemmer verden det. Det er viktig at idrettsheltene, som er helt sentrale aktører, gir uttrykk for at dette er viktig og påvirker kinesiske ledere. Det betyr ikke at de løslater konkrete personer, men det er veldig viktig for å vise at Kina ikke kan kjøpe seg ut av kritikken, forklarer han.

– Enorm styrke

– Folk lever under et regime som forteller dem at de er kverulanter, og at ingen bryr seg. At en idrettskjendis sier fra, gir en enorm styrke til disse menneskene. Det hører vi hver gang vi er i kontakt med journalister og andre i Kina, sier Folkvord.

Fram mot OL i Beijing vil utøvere få høre fra NIF, ifølge idrettspresident Kjøll.

– En av våre viktigste oppgaver fram mot OL og Paralympics (PL) er å belyse og bevisstgjøre egen organisasjon og våre deltakere som skal reise til mesterskapet. NIF har allerede hatt seminarer og debatter om menneskerettighetssituasjonen i Kina hvor hele norsk idrett har kunnet delta. Det vil vi fortsette helt fram mot OL og PL, sa Kjøll torsdag.