Gullvinnere som har smakt nederlag

SOTSJI (Dagsavisen): Det er bare to uker siden Ola Vigen Hattestad var vraket fra sprintlaget. Fire andre var tatt ut. Det ble bråk. I går var han fus i alt fra prolog til finale. Det samme var Maiken Caspersen Falla. Hun var såpass syk tidligere i vinter at hun var redd OL skulle ryke. I VM i Holmenkollen i 2011 opplevde hun uhell. Derfor bestemte hun seg også for å være i tet hele veien. Hun erobret start nummer en i prologen og beholdt det helt til hun sto øverst på seierspallen på Laura skistadion. I kveld får hun og Ola sine gullmedaljer på Medal Plaza i Olympiaparken.

Norsk sprintlangrenn har så mange vinnerkandidater at det ikke bare er lagledelsen som går surr. Da vi sto i solhellingen sammen med ivrige russere, blide nordmenn og spøkefulle svensker under heatene i går, var det Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Marit Bjørgen og Petter Northug folk snakket om av norske navn. Førstnevnte av opplagte grunner, at hun i det hele tatt kom til start samlet nordmenn og svensker i utallige følelsesutbrudd både langs sporet og på sosiale medier. Astrid kom seg til finalen der hun brakk staven. Men gjorde altså sesongens beste sportslige sprintprestasjon. Etterpå fikk hun enda flere norske medaljer å glede seg over. Tårer fløt igjen.

1990-årgangene Maiken Caspersen Falla og Ingvild Flugstad Østberg satt på den internasjonale pressekonferansen og snakket med stor troverdighet om hvordan landslaget hadde håndtert situasjonen. Fetsund og Gjøvik hadde vunnet gull. Da snakket vi ikke om sørgebånd og IOC lenger, men hvordan et lag støtter og bygger hverandre opp etter søvnløse netter. Maiken er romvenninne med Astrid Uhrenholdt Jacobsen i den norske OL-leiren. Ingvild mistet fetteren sin på Utøya i 2011. Man skjønner at det har vært tanker på drift. Men alle har hatt noen å dele dem med. Midt oppi dette klarte de sammen å konsentrere seg om målet: Å komme til finalen. Det klarte de. Og de preget den. Den ene tok gull. Men begge vant.

Derfor var det også lett å være Marit Bjørgen og Petter Northug i går. Sjelden har vi sett dem mer snakkesalige etter åpenbare nederlag. Marit Bjørgen ble felt av et uhell, mens Petter Northug rett og slett ble fragått. Svenskene ble nesten forfjamset da han stilte seg opp og gliste og pratet så lenge de ville høre. Hetsen bet ikke på ham. Han var klar for stafetten. Og han måtte spørre svenskene om de hadde glemt hvilken nasjon som tok begge sprintgullene. Men det fjerner ikke spørsmålene rundt Petter Northugs formutvikling. Den er oppsiktsvekkende. Og peker altså i helt feil retning.

Slik minner Ola Vigen Hattestads suksess oss på at laguttak og vurderinger er vanskelige. I går fikk Ola spørsmålet om han kunne gå sisteetappen på den ordinære stafetten i stedet for Petter Northug. Svaret var nei. Det var Northug selv som luftet muligheten. Men Hattestad var ikke engang i stand til å ta seg selv ut på laget til sprintstafetten i neste uke, der bare to mann går. For fire år siden ble han høyt verdsatt da han sa fra seg plassen på det laget i Vancouver fordi han ikke følte seg helt bra. Øystein Pettersen overtok. Og tok OL-gullet sammen med Petter Northug.

I morgen går de «gammeldagse» langrennene i OL. Intervallstart over 10 og 15 km. Hattestad var så langt nede i fjor at han vurderte å kutte ut sprint og satse på langløp. Dette var hans tredje OL. Han var verdens beste sprinter i 2009 da han tok VM-gull. Siden har mye gått galt. Under høydeleiren i Seiser Alm ble han syk og måtte hvile. Han brukte anledningen til å studere seg selv fra de beste sesongene. Så kom beskjeden etter at han vant NM-gullet i sprint at det ikke hjalp ham til en OL-plass. Han ble sint. Kontrastene har vært store fram til gårsdagens høydepunkt i karrieren. Men slik er det å være på verdens beste sprintlandslag.

Langrenn er individuell idrett og lagspill innen stramme rammer. Hattestad kan fortsatt velge å gå lange renn i framtida. Han begynner å bli en voksen mann. Men han bør vente minst en uke. Han trengs i en sprint til. Men for Astrid Uhrenholdt Jacobsen kommer det en ny sjanse allerede i morgen. Med ny stav og enda større tro på egne ferdigheter. Løftet fram av et lag som presterer mot og for hverandre.

reidar.sollie@dagsavisen.no

Reidar Sollie

Journalist i Dagsavisen.