Nyheter

YS krever endring av permitteringsreglene

YS-leder Erik Kollerud sier det er uholdbart at over 400.000 mennesker går hjemme uten å ha noe å gjøre. Nå kommer han med tre konkrete krav han vil at regjeringen tar med seg til neste ukes reviderte nasjonalbudsjett.

YS-leder Erik Kollerud krever handling fra regjeringen når den neste uke skal legge fram revidert nasjonalbudsjett.
Publisert Sist oppdatert

Regjeringen gjorde flere endringer i permitteringsreglene for å bøte på den akutte krisen koronatiltakene har påført økonomien og arbeidsmarkedet. Perioden med full lønn under permittering er utvidet fra 15 til 20 dager, og arbeidsgiverne må for tiden bare betale for to av dagene. Deretter tar staten regningen.

Neste uke presenterer regjeringen sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett, og arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) varlser at endringene i permitteringsreglene kan bli forlenget og permitteringsperioden utvidet.

– Vi forventer at Regjeringen legger frem nye og forbedrede tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett neste uke. Koronakrisen påvirker arbeidsledigheten og økonomien på en måte ingen av oss har sett tidligere, sier YS-leder Erik Kollerud til Dagsavisen.

Les også: Hvem skal ta regningen for koronakrisen?: Økonomer foreslår ny koronaskatt (+)

– Vi må først og fremst sikre at folk har noe å leve av

408.400 personer, totalt 14,6 prosent av arbeidsstyrken, er nå registrert som arbeidssøkere hos Nav. Beregninger viser at om lag 58 prosent av de helt ledige og 79 prosent av de delvis ledige er permittert.

– Vi må først og fremst sikre at folk har noe å leve av. Derfor krever vi at perioden med økt dagpengesats for permitterte og ledige videreføres så lenge det er nødvendig, sier Kollerud.

YS-lederen mener at vi nå må sørge for at vi går fra passivitet til aktivitet, og tar til orde for å gjøre flere betydelige endringer i permitteringsreglene.

– Permittering er et viktig sikkerhetsnett både for arbeidstakere og bedrifter, men det er uholdbart at over 400.000 mennesker går hjemme, uten å ha noe å gjøre. Nå må vi sørge for aktivitet i økonomien og vri fokuset over fra passivitet til aktivitet og kompetanseheving, sier Kollerud og fortsetter:

– Den viktigste endringen er å innføre en ordning med lønnstilskudd. De bedriftene som er hardest rammet må kunne få dekket en del av lønnskostnadene, slik at folk kan jobbe istedenfor å være permittert. Det vil gi verdiskapning, uten at det koster staten mer, påpeker Kollerud.

Les også: Skole, helsetjenester og måten vi bor på: Slik tror ekspertene at koronakrisen vil påvirke oss (+)

Vil forlenge muligheten for utdanning og opplæring

Han mener at endringene YS foreslår vil gjøre at vi kan unngå de verste konsekvensene av koronakrisen, både for arbeidstakerne og for økonomien.

– Lønnssubsidier bør også kunne brukes til å sikre arbeidstakere kompetansepåfyll i tilfeller med delvis permittering, foreslår han.

YS ønsker å forlenge den midlertidige ordningen, der ledige og permitterte kan ta utdanning og opplæring samtidig som de mottar dagpenger.

– Behovet for å omstille norsk arbeidsliv var stort allerede før koronakrisen, men har nå blitt prekært. Mange av de som nå er arbeidsledige vil ikke komme tilbake i jobb med det første. Da kan vi ikke ha det slik at de må avslutte den utdanningen de starter opp nå under koronakrisen når ordinære regler gjeninnføres 1. september, mener YS-lederen.

Les også: Sp mener regionreformen står igjen som et tomt skall

Powered by Labrador CMS