Verden
Voldsbølge i Sverige: – Forsvaret kan bistå politiet i en liknende situasjon i Norge
Svenske myndigheter kobler inn Forsvaret i kampen mot gjengkriminalitet. – I prinsippet er det fullt ut mulig også her dersom politiet ber Forsvaret om støtte, sier norsk professor.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
De siste ukene og månedene har gjengkrigen i Sverige tatt helt av, og i september ble det satt drapsrekord i landet i øst. Nylig skrev Dagsavisen at det sosialdemokratiske partiet har bedt regjeringen sette inn Forsvaret i kampen mot gjengene. Torsdag kveld kom statsminister Ulf Kristersson med regjeringens svar. Han presenterte en pakke med små og store, nye og gamle tiltak, regjeringen nå kommer med. Blant forslagene er:
Utvidede mandater til ordensvakter og vektere.
De skal vurdere om Forsvaret skal settes inn i kampen mot gjengene, slik Socialdemokraterna ønsker.
– Vi opplever at uskyldige blir drept og at små barn blir vitner til hendelser de aldri vil glemme. Sverige opplever terrorlignende voldshandlinger uten sidestykke, sa Sveriges rikspolitisjef Anders Thornberg på en pressekonferanse fredag formiddag, ifølge NTB. Sammen med politiets nasjonale innsatsleder og Sveriges fungerende riksadvokat lovet Thornberg økt innsats fra alle landets kriminalforebyggende organer.
– Vi skal slå til hardt, ligge tett på og jobbe raskt. Men vi må få mulighet til å fokusere, sier Thornberg.
Han fortalte under pressekonferansen at han samme dag har hatt en samtale med ledelsen for forsvaret.
– Vi har et tett samarbeid med Försvarsmakten, men ønsker mer bistand fra dem. Vi ba om dette vinteren 2020, så det er bra at dette spørsmålet aktualiseres nå, sier han.
Kan skje i Norge
Foreløpig har ikke gjengkriminaliteten i Norge gitt seg like store, voldsomme utslag som i Sverige.
– Men, om det skulle bli like ille i Norge, kan politiet koble inn Forsvaret i en lignende situasjon?
– Ja, i prinsippet er det fullt ut mulig dersom politiet ber Forsvaret om støtte. Bistandsinstruksen åpner for at slik støtte kan gis, sier Paal Sigurd Hilde, professor ved Institutt for forsvarsstudier.
– Som man vil se av utdraget under, så kan også Forsvaret støtte i maktutøvelse, men jeg vil tro det vil være en siste utvei for politiet å be om slik støtte mot gjenger. Langt mer sannsynlig vil være støtte til for eksempel transport eller vakthold og lignende, sier Hilde.

– Hva må i så fall til for at dette skulle kunne la seg gjennomføre i Norge?
– Da må politiet be Forsvaret om bistand, og så må forsvarsdepartementet og justisdepartementet akseptere det.
Ifølge Hilde kan Forsvaret bistå politiet ved anmodning om:
– Forebygging og bekjempelse av anslag av særlig skadevoldende eller omfattende karakter, herunder vakthold og sikring av objekter og infrastruktur.
– Ettersøkning og pågripelse av personer som kan sette menneskers liv og helse eller vesentlige samfunnsinteresser i alvorlig fare.
– Ulykker, naturkatastrofer og lignende for å verne menneskers liv og helse, eiendom og for å opprettholde ro og orden.
– Ved bistand som nevnt i første ledd, kan Forsvaret utøve makt innenfor de rammer som følger av politiloven § 6, sier Paal Sigurd Hilde.
Fortsatt blå kommando
Ifølge NTB fikk Sveriges rikspolitisjef Anders Thornberg spørsmål fra en journalist om hva han konkret mener forsvaret kan bidra med. Og det er ikke ulikt hva Paal Sigurd Hilde skisserer om norsk praksis.
– Dels kan de bistå ved alvorlige hendelser med overvåkingsoppdrag, logistikk og kjøretøy. En annen kompetanse de har, er analysearbeid slik at vi kan forbedre punktsikkerhet i politiets arbeid. Men det er ikke snakk om å sette inn forsvaret i direkte kriminalitetsbekjempende arbeid. Det er fortsatt politiet som skal ha kommandoen i Sverige i fredstid, understreker Thornberg.
Johan Olsson, leder for svensk politis nasjonale operative avdeling (NOA), varsler betydelig økt nærvær av politi i utsatte områder.
– Vi kommer også til å sette av store ressurser for å øke informasjonsinnhentingen ved hjelp av en lovendring som trer i kraft på søndag, sier Olsson.
Lovendringen gjør det mulig for politiet å avlytte de kriminelles telefoner uten konkret mistanke om lovbrudd.
September har vært den dødeligste måneden i Sverige på fire år. Hittil er tolv mennesker drept.
For å håndtere de mange etterforskningene har også mange påtalejurister fra rundt om i landet blitt midlertidig hentet inn til de berørte regionene, opplyser fungerende riksadvokat Katarina Johansson Welin.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen