Ville spurt Jomfru Maria om hva som faktisk skjedde

Mandag er det duket for den prisbelønte serien «The Seed» på NRK. Og du spiller Thea Koren, en av hovedrollene. Hvordan er nervene noen dager før den slippes?

– Mmm … jeg er veldig rolig. Altså, serien har gjort det veldig bra i Tyskland, har jeg hørt. De hadde premiere i starten av desember. Vi har gjort det vi kan, og jeg gleder meg.

Hvordan forberedte du deg til rollen som Thea Koren?

– Mest med vanlig manusarbeid. Thea har opplevd noen ting i nær fortid som preger henne når vi møter henne i serien. Men det var en del arbeid med regissør Alexander Dierbach om hvordan hun skal framstilles. Og også hvordan Max og Theas forhold til hverandre utløser en helbredelse i Thea. Så ja, mest forarbeid, og jobbe fram de tingene.

Serien ble jo spilt inn på Svalbard, og da må jeg nesten spørre: var du redd for isbjørn?

– Haha, nei, jeg var ikke det. Vi fikk veldig tidlig beskjed om at vi ikke trengte å være redd for isbjørn. Det er klare retningslinjer for å ikke gå utenom skilta områder i Longyearbyen. Vi ble godt tatt vare på, og vi respekterte de retningslinjene vi fikk. Så jeg følte meg veldig trygg.

Du er jo en veletablert skuespiller, og har jobbet med mange kjente fjes. Hvem har du blitt mest «starstruck» av?

– Nå må jeg tenke meg om. Det har jeg ikke tenkt så mye på. Hm, men hvis jeg skal tenke på den mest fascinerende, da må jeg svare Ed Harris (i Westworld, journ.anm.). Vi fikk gjort en ordentlig scene, og han har jeg sett i mange sammenhenger og respekterer veldig. Men så vet jeg at vi er mennesker og vanlige folk alle sammen, og jeg tror at mange av skuespillerne som er så kjente setter pris på å bli møtt som et vanlig menneske.

Dersom du skulle gjort noe helt annet enn å være skuespiller, hva hadde det vært?

– Oi, noe helt annet? Altså ikke noe kunstnerisk, eller? Jeg kommer fra en musikkbakgrunn, og endte som skuespiller fordi jeg har en dyp fascinasjon for mennesker. Hvorfor vi gjør som vi gjør, situasjoner, ja jeg er veldig interessert i det. Men jeg kunne nok vært musiker.

Men du ble skuespiller, og som skuespiller vil jeg tro det blir en del premierer og premierefester. Hva er ditt største partytriks?

– Nå er ikke jeg en premiereløve sånn sett, så jeg vil ikke kalle det et partytriks. Men hvis festen er god og folk drar fram gitaren, kan jeg plukke fram to skjeer og spille på dem.

Men før premiere så er det jul! Er det noe spesielt du må gjøre i jula?

– Å pynte treet med mamma er en stor tradisjon. Vi diskuterer like mye hvert år om hvem som skal holde og henge opp julelysa. Men det blir som regel bra! Så spiller vi den første plata til Oslo Gospelkor som vi fikk av moster Agnes. Også får jeg julestrømpe selv om jeg er over førti. Så står jeg opp om morgenen, ser på julemorgen og spiser innholdet i den. Jeg har pleid å stå opp alene om morgenen, så i år gleder jeg meg til å dele opplevelsen og se tegnefilm med min lille sønn.

Jula er en fantastisk tid for å skeie ut. Hva gjør du når du skeier ut?

– I godterisammenheng, eller?

– I valgfri sammenheng

– Haha, det har endret seg etter jeg fikk sønnen min som er to år. Jeg sover så dårlig på natta nå. Tidligere når jeg sov nok hadde jeg et godt forhold til å røre meg og spise sunt, og da kunne jeg «skeie ut». For jeg er veldig glad i melkesjokolade og is med sjokoladesaus. Men nå har det blitt fri flyt. Det virker som at når kroppen ikke er helt uthvilt, går jeg for kjapp næring. Så jeg kan ikke kjøpe inn og ha ting i skapet, for det er null disiplin.

Og sist, men ikke minst, hvem ville du stått fast i heisen med?

– Hm, Går det an å velge mora til Jesus?

– Ja, det kan du jo. Hvorfor?

– Nei altså jeg kan jo ikke med visshet si at Jesus faktisk fantes, men mye som tyder på at det var noe som foregikk for et par tusen år siden. Og etter jeg ble mor selv skulle jeg gjerne hatt en rolig samtale med henne om spørre om hva som skjedde og om det skjedde noe. Jeg er veldig nysgjerrig på det. For hvis det var sånn at ett eller flere mennesker var så betydningsfulle, og ikke nødvendigvis i en grenseoverskridende forstand, men som figur som mente noe, lurer jeg på hvordan hun som mamma forholdt seg til det. Jeg vil jo tro at et menneske som får en tilhengerskare, og som ønsker å endre noe, vil være et barn med sterk vilje og gjennomføringsevne. Og ja, jeg vil jo tro at det er mulig å gjennomføre noe selv om man har en mamma som ikke er interessert i å gjøre det samme, men jeg er veldig nysgjerrig på hvordan hun påvirket han og forholdt seg til dette barnet, om hun veiledet han på noe vis.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen