Vil ha ny debatt om aktiv dødshjelp i Norge

– Det vi har foreslått er at døende, med store smerter, som er samtykkekompetente, skal få ha tilgang til aktiv dødshjelp, sier leder i Grønn Ungdom Tobias Stokkeland til Dagsavisen.

I land som Nederland, Belgia, Tyskland, Sveits, Luxembourg og Portugal er aktiv dødshjelp i dag lovlig, under visse forutsetninger. Men snart kan lista bli lengre.

Senest søndag stilte Frankrikes president Emmanuel Macron seg bak et forslag om å tilby aktiv dødshjelp til døende pasienter som ville ønske det. Lovforslaget skal behandles i mai.

Aktiv dødshjelp, også kjent som eutanasi, innebærer å få dødelige legemidler i for eksempel en sprøyte, injisert av kvalifisert helsepersonell. Assistert selvmord, som også som oftest faller inn under det samme juridiske rammeverket, innebærer å få forskrevet dødelige legemidler og inntar disse selv.

I Norge har vi i liten grad hatt noen stor, politisk debatt om hvorvidt aktiv dødshjelp skal bli lovlig her til lands. Av de norske store partiene er det kun Fremskrittspartiet som har programfestet retten til aktiv dødshjelp.

– Livet bør man ha eierskap til selv

Fremskrittspartiets ungdom er enig med Frp i at aktiv dødshjelp bør bli lovlig i Norge. Det samme mener Grønn Ungdom.

Tobias Stokkeland, leder i Grønn Ungdom, sier de er for aktiv dødshjelp, og har spilt dette inn til Miljøpartiet De Grønne.

– Det fordi vi mener at når folk har store kroppslige smerter, og man vet de skal dø – det valget om man har lyst til å leve ut den tiden eller avslutte livet, er noe den døende pasienten burde ha eierskap til selv, og få lov til å bestemme selv, sier Stokkeland.

– Så skal man selvfølgelig sørge for at den palliative behandlingen er så god som overhodet mulig. Det er ikke noe mål i seg selv at folk skal bruke tilbudet om aktiv dødshjelp, men det at det er tilgjengelig mener vi er prinsipielt viktig, legger han til.

Han er allikevel klar på at de ikke åpner for aktiv dødshjelp for de som lider av psykiske lidelser, slik det for eksempel er åpent for i Nederland.

– Det vil ikke vi innføre. Vårt standpunkt gjelder fysiske lidelser. Det vi har spilt inn til MDG vil være gjeldende for døende pasienter, sier han.

– Så synes jeg det også burde være en debatt om også pasienter med alvorlige kroniske smerter også burde få det tilbudet. Men jeg mener at vi i hvert fall burde innføre det for døende pasienter med store smerter, som er samtykkekompetente, som er helserettslig myndige, altså over 16 år.

Stokkeland tror det er berøringsangst i moderpartiene, og at det delvis kan komme av en frykt for at det i en valgkamp kan overskygge den øvrige politikken.

– Dette er jo faktisk en sak der ungdomspartienes syn i større grad er mer i tråd med resten av befolkningen, sier han.

I Norge er det mange færre leger som er positive til aktiv dødshjelp enn i befolkningen for øvrig. Tidsskriftet Michael skrev i fjor at kun 25 prosent av leger er positivt innstilt til aktiv dødshjelp, mot 59 prosent i befolkningen generelt. For assistert selvmord er tallene for leger 31 prosent og 68 til 74 hos den generelle befolkningen.

– Jeg synes man skal ta det på alvor at færre leger ønsker aktiv dødshjelp. Men jeg synes ikke det gjør de prinsipielle årsakene bak en støtte til dette noe mindre reelle. Men det er viktig at leger skal få lov til å reservere seg mot å henvise til slike tilbud også. Det er helt greit, og er viktig for leger som føler de har gått inn i yrket kun for å redde liv, ikke hjelpe til å avslutte det. Så lenge det er en mulighet for pasienten å kunne ha tilgang til et slikt tilbud, sier Stokkeland.

– Jeg synes det er viktig å si at valget burde ligge hos den døende pasienten med store smerter, ikke hos storsamfunnet eller hos legen.

Les også: Om Rødts forslag: – En veldig, veldig dårlig idé

– Selvmord satt i system

Hadle Rasmus Bjuland, leder i Kristelig folkepartis Ungdom, er enig med moderpartiet Kristelig Folkeparti at aktiv dødshjelp ikke burde legaliseres i Norge.

– Altså, det handler først og fremst om at vi aldri skal sørge for at vi har ordninger som gjør det enklere for folk å dø. Nettopp fordi vi mener hvert eneste liv er verdig, og da må vi legge mest mulig til rette for at døden aldri er en utvei, sier Bjuland.

Han mener at politikken fort kan løpe løpsk, og at man risikerer at eldre kan føle seg som en byrde, og frykter de kan ty til aktiv dødshjelp i stedet for å motta den hjelpen de trenger.

– Jeg tror det er vanskelig å regulere dette. Man vil alltid ende opp rundt problemstillinger som hvor syk er syk nok, hvor mye smerte er for mye smerte, og lignende. Dette sliter andre land med i dag, og jeg ser ikke noen grunn til at Norge skal kunne klare å regulere dette bedre enn hva andre land allerede gjør det i dag. De har allerede store problemer med å definere hva som er syk nok, og jeg tror vi kommer til å havne i samme dilemma som de står i. Det er et samfunn jeg ikke ønsker – at når folk blir eldre og syke, så skal aktiv dødshjelp være en slags løsning på det, sier han.

Bjuland sier at diskusjonen om aktiv dødshjelp etter hans oppfatning ikke er hysjet ned i ungdomspartiene, men han er skeptisk til optimismen rundt problemstillingen.

– Jeg synes det er et paradoks at unge på den ene siden er opptatt av et verdig helsetilbud for alle, og ikke minst opptatt av å bekjempe selvmordsstatistikken, men at man på den andre siden skal sette selvmord i system på denne måten. Det synes jeg er veldig spesielt, sier han.

Bjuland sier han har merket seg at leger og sykepleiere i større grad er skeptiske enn befolkningen for øvrig.

– Det er de som skal gjennomføre disse inngrepene. Å gå inn for aktiv dødshjelp, da pålegger man helsevesenet å måtte involvere seg i andre sin død – å måtte være årsaken til andre sin død. Det er et massivt press å legge på noen som ikke har bedt om det, sier han.

– Det at helsevesenet er så restriktive angående dette spørsmålet bør være tungtveiende i diskusjonen om man skal legalisere aktiv dødshjelp eller ikke.

Les også:Snart vil tusenvis av fattige nordmenn miste bostøtten og ekstra strømstøtte

Les også:Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen