Vil ha lønnsøkning på Stortinget: – Flere representanter føler seg mistenkeliggjort

– Det er 169 stortingsrepresentanter, og de aller fleste forholder seg til regelverket på en forbilledlig måte. Flere representanter føler seg mistenkeliggjort, nærmest hengt ut og skal – dersom Ap får viljen sin – stå i fire år uten lønnsregulering – som alle andre får. Det oppleves ikke riktig, sier Frps Morten Wold, som sitter i presidentskapet på Stortinget.

Der er det full splittelse om Stortingets lønn, eller godtgjørelse som det formelt heter. I alt fire ulike mindretallsforslag ligger på bordet. Men etter det Dagsavisen erfarer, får forslaget fra Frp, Høyre og Senterpartiet trolig flertall med støtte fra Venstre og KrF når Stortinget torsdag behandler saken i salen.

Ser bort fra 2020

«Regulering av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter skal skje snarest mulig etter lønnsoppgjøret i 2022 etter ny innstilling fra godtgjøringsutvalget, der de ser bort fra lønnsutviklingen i 2020», skriver første visepresident Svein Harberg (H), andre visepresident Nils T. Bjørke (Sp) og tredje visepresident Morten Wold (Frp) i innstillingen.

Blir dette forslaget vedtatt, må godtgjørelsesutvalget komme tilbake til Stortinget etter lønnsoppgjøret i mai, og foreslå hvor mye godtgjørelsen skal øke for 2021 og 2022. Trolig blir det en økning i takt med resultatet fra lønnsoppgjøret. Kanskje rekker Stortinget å behandle dette før sommerferien, hvis ikke tas saken opp når Stortinget trer sammen i oktober. I forslaget dropper de tre partiene altså lønnsøkning for 2020, som var et tøft år i norsk økonomi og arbeidsliv.

– Det er bred enighet om å se bort fra regulering for 2020, som var et spesielt år da pandemien slo inn, sier Wold til Dagsavisen.

Fornuftig nivå

Stortingsrepresentantenes godtgjørelse har stått stille siden 2019, og ligger fortsatt under 1 million, med 987.997 kroner. Wold mener stortingslønna er på et fornuftig nivå, men at det er rimelig med en viss økning, i takt med det vanlige arbeidstakere får gjennom de vanlige lønnsoppgjørene. Selv om Stortinget de siste årene har blitt herjet av økonomisk rot og skandaler, syns ikke Wold at alle representanter kollektivt skal straffes for det.

– Det er et fåtall som har brutt eller misforstått lover og regler. Alle andre i samfunnet får lønnsregulering for ikke å tape kjøpekraft. Sist vi fikk det var i 2019. Også stortingsrepresentanter opplever økte strømpriser og økte drivstoffpriser, høyere renter og stadig dyrere matvarer. Det er ikke noen saklige argumenter for at ikke stortingsrepresentanter skal få en økning, som alle andre, mener Wold.

Vil kutte eller fryse

Forslagene fra Rødt og SV i presidentskapet går i helt motsatt retning: Rødt vil kutte i lønna og legge ned godtgjørelsesutvalget. SV vil ha en ny modell for lønnsfastsettelse, som innebærer at stortingsrepresentanters lønn aldri skal komme opp på nivå med de 10 prosentene med høyest lønn i Norge. Ap og stortingspresident Masud Gharahkhani foreslår lønnsfrys helt til Stortinget har ryddet opp i det økonomiske rotet, noe som kan innebære at neste lønnsøkning lar vente på seg en god stund til.

– Arbeiderpartiets utgangspunkt er som kjent at godtgjørelsen til statsminister, statsråder og stortingsrepresentanter fryses fram til utvalgene som skal gjennomgå stortingsrepresentanters økonomiske ordninger og regjeringens gjennomgang av statlige lederlønninger. De skal legge fram foreløpig konklusjoner før sommeren, skriver Gharahkhani i en e-post til Dagsavisen.

– For oss handler det om å rydde opp på Stortinget for å gjenvinne tillit. Rekkefølge er viktig. Vi ønsker frys av lønningene til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer inntil vi har gjort opprydningen vi er i gang med, skriver han.

– Henger ikke på greip

Frps Morten Wold syns ikke dette siste er noe godt argument for å utsette lønnsøkningen.

– Det er slått fast etter Cappelen-utvalgets arbeid at Stortinget ikke skal kobles opp mot lederlønningene i staten. Det er derfor ikke noe poeng i å vente på den avklaringen der, mener Wold.

– Og når det gjelder utvalget som ser på representantenes ordninger, så skal de se på alle ordninger unntatt godtgjøring. Dette henger ikke på greip, sier han, og legger til:

– Det har skjedd uheldige ting i Stortinget, men arbeidet for å rydde opp er i full gang. Våre ordninger skal tåle dagens lys, de skal ha legitimitet, de skal være enkle å forstå. Det å være representant er et ansvarsfullt verv med stor arbeidsbelastning, og lønna må være på et nivå som reflekterer dette. Da synes en gradvis regulering i takt med lønnsutviklingen ellers i samfunnet fornuftig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hanne Mauno

Journalist i Dagsavisen