Vil fange strømninger

Nettopp «Elvelangs» er også arbeidstittel for den nye spalten som ser dagens lys tirsdag.

- Jeg håper jeg er lydhør, og ønsker å sette lys på viktige sammenhenger med utgangspunkt i min egen jobb, sier Unni Helland. Hun vokste opp på Austad og var 18 da hun bestemte seg for å bli lærer. Etter et år i Sogn og to i Mjøndalen kom hun til Fjell skole der hun har jobbet siden 1972.

Underveis har hun fulgt framveksten av et langt mer globalt samfunn, og har også skrevet mye om å synliggjøre forskjeller, og vise respekt for ulikhet.

Nasjonal mal

- Drammen er blitt fantastisk vakker, men jeg er bekymret for hva som skjer i drammensskolen. Og så er jeg spent på utviklingen fram mot 2020, spesielt på Fjell. Jeg håper det blir et satsingsområde som kan vises til som mal også i nasjonal sammenheng, sier Helland, som selv bor på Solbergmoen i Nedre Eiker.

Bokaktuelle Camilla Otterlei bor på Åssiden, og har viet mye av forfatterskapet til å utforske unge sinn, senest i den nye romanen «Selma og Louise». Dessuten har hun som innflytter fra Kongsberg omfavnet sin nye hjemby med å lage lokal skrivekonkurranse og samle elvebyens fineste steder - og sprekeste penner. Det siste gis snart ut som en tekstsamling om Drammen.

- Byen er blitt fin, men hva rører seg under den velpolerte og velarrangerte overflaten? Hva finnes av muligheter her, og hvordan er det leve som menneske i dette, som barn og ungdom, spør Otterlei.

Hun er slått av en «Yes, we can»-følelse i Drammen, som hun ikke tror så mange andre byer har.

- Byen er liksom ferdig med voksesmertene, og jeg oppfatter det slik at mange her er opptatt av å gjøre noe for innbyggerne nå, sier Otterlei.

Ligner en offentlighet

- Jeg vil gjerne observere trender i lokalsamfunnet, og skrive om dem med storsamfunnet som bakgrunn. Ta et lokalt dialektfenomen blant ungdom, for eksempel, sier Erik Foynland.

Forfatteren bor på Konnerud og jobber som lærer på Åssiden VGS. Han har brukt både personlig erfaring og lokalhistorie i sine tidligere romaner.

Sistemann, historiker Carl Emil Vogt fra Toppenhaug, har skrevet mindre om Drammen, men ferdigstiller i disse dager en biografi om sin forfar, grev Wedel Jarlsberg. Nå bosatt i Nybyen ønsker han en alternativ dagsavis velkommen.

- At noen kan skrive om nedskjæringer i en stor avis som Drammens Tidende på en ordentlig måte, viser jo nettopp verdien av det. Det er ingen tvil om at ordføreren og politikerne trenger en vaktbikkje til, sier Vogt.

De fire ser det som svært positivt at Dagsavisen Fremtiden har etablert seg.

- Det begynner å ligne på en offentlighet her nå. Det vil aldri være bra om én avis ikke bare dominerer, sier Foynland.

- Jeg er glad for å få min barndoms avis tilbake, og glad for perspektivet dere representerer. Lokalt, nasjonalt og internasjonalt er et strålende konsept, sier Unni Helland som er først ut i den nye spalten.

katrine.strom@dagsavisen.no