– Vil få ringvirkninger i form av terror

Petter Nesser, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), tror det er sannsynlig at krigen mellom Israel og Hamas vil kunne få effekt på rekrutteringen til terrorgrupper som opererer internasjonalt.

– Jeg tror absolutt at dette vil få internasjonale ringvirkninger i form av terror, sier han.

Lørdag 7. oktober gjennomførte organisasjonen Hamas, som styrer Gazastripen, et omfattende terrorangrep mot Israel. Siden da har Gaza vært under en total blokade og bombing fra Israels side.

Krigen har vekket kraftige reaksjoner, også blant folk i vestlige land som sympatiserer med den ene eller andre siden.

Tar tid å planlegge

Nesser forklarer at de fleste terrorangrep i vestlige land er organiserte, og tar tid å planlegge. Det er veldig få angrep hvor politiske hendelser trigger noen til å gjennomføre et spontant soloangrep. Derfor er det også vanskelig å trekke en klar linje mellom hendelser som dagens situasjon på Gaza, og terrorangrep i vestlige land.

Over tid ser man likevel et samsvar, ifølge Nesser. Han nevner kriger i Midtøsten, politikk som går ut over muslimers trosutøvelse i vestlige land, og det jihadistene kaller «fornærmelser mot islam», som koranbrenning og karikaturer av profeten.

– Alt dette brukes av jihadistene. Hvis du er en terrororganisasjon som har som mål å ramme Vesten, så skaper disse tingene et mulighetsrom.

Nesser tror at europeiske sikkerhetstjenester følger nøye med på mulige ringvirkninger av krigen nå.

– Konflikten skaper mye polarisering, det ser man blant annet i demonstrasjonene som har vært i europeiske storbyer. Det er mye engasjement og skarpe fronter, og det er en type situasjon som terrorgrupper kan se seg tjent med å utnytte, sier han.

Uendret trusselnivå

Kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST sier til Dagsavisen at trusselnivået er uendret etter at krigen mellom Israel og Hamas brøt ut.

– Vi vurderer ikke trusselen som mer alvorlig nå, etter at krigen brøt ut på Gazastripen, enn den var før. Trusselnivået er fortsatt moderat, sier Hugubakken.

Hugubakken forklarer at PST er aktørfokusert, og at trusselvurderingene lages på bakgrunn av informasjon om enkeltpersoners evne og vilje til å gjennomføre angrep.

Han bekrefter imidlertid at det som skjer i Midtøsten nå, påvirker trusselbildet i Norge. Blant annet følger PST med på den polariserende effekten konflikter utenfor Norge kan ha.

– Polarisering er noe som vi følger med på for å se om det bidrar til å radikalisere enkeltpersoner ytterligere. Man kan bli inspirert gjennom polarisering, sier han.

Ifølge NTB har terrorangrepet i Brussel mandag, der to svenske statsborgere ble drept, blitt satt i sammenheng med grensekontroll og asylpolitikk i EU. Skjerpet grensekontroll er en viktig del av den nye asylpakten som EU i årevis har prøvd å bli enige om.

I forbindelse med rådsmøtet til EUs innenriks- og justisministre torsdag, lover justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) å også skjerpe norsk grensekontroll.

Kjernesak for jihadister

Nesser forklarer at gruppene som er direkte involvert i konflikten nå, som Hamas og Palestinsk Islamsk jihad, er nasjonalt orienterte. Det vil si at de neppe gjennomfører terrorangrep i Vesten. Det samme gjelder Hizbollah, som holder til i Libanon og er tett knyttet til Iran.

– Samtidig er det slik at Israel/Palestina-konflikten står veldig sentralt i ideologien og motivasjonen til den globale jihadist-bevegelsen, representert ved al-Qaida og IS, sier han, og fortsetter:

– Det er mange eksempler på at israelske intervensjoner i Gaza har vært en betydelig del av motivasjonsbildet til celler, nettverk og personer som har gjennomført terror i Europa.

På begynnelsen av 2000-tallet spilte krigene i Irak og Afghanistan en viktig rolle, og på 2010-tallet har også krigen i Syria vært en driver for internasjonal terrorisme. Men Palestina-saken har lenge vært en kjernesak for den globale jihadistbevegelsen, og Israel en hovedfiende, forklarer Nesser.

Al-Qaida har gått ut med støtte til Hamas’ angrep mot Israel 7. oktober. Samtidig har al-Qaida og IS aldri deltatt direkte i konflikten mellom Israel og palestinerne, sier Nesser.

– Al-Qaida har forsøkt å etablere seg i palestinske områder, men de har blitt forhindret av Hamas. Det handler trolig om at Hamas eier den konflikten, og de vil ikke ha al-Qaida inn. De har heller ikke ønsket å bli part i den USA-ledede globale krigen mot terror.

Oppfatning om vestlig dobbeltmoral

Onsdag besøkte president Joe Biden Israel, og bekreftet at USA støtter Israels rett til å forsvare seg selv, både moralsk og i form av våpenhjelp. Et planlagt møte med palestinernes president Mahmoud Abbas, Jordans kong Abdullah og Egypts president Abdel Fattah al-Sisi ble avlyst etter en voldsom eksplosjon ved et sykehus på Gaza tirsdag kveld.

Palestinske myndigheter rettet fingeren mot Israel, og helsemyndighetene på Gaza meldte at eksplosjonen tok livet av rundt fem hundre mennesker. Israel mener at eksplosjonen skyldtes en mislykket rakket fra Islamsk jihad, en forklaring Biden ga støtte til under Israel-besøket.

Fra den palestinske siden har det kommet sterke reaksjoner på både USAs og europeiske lands støtte til Israel. Flere har sammenlignet situasjonen med Ukraina, og mener at de samme prinsippene bør gjelde for palestinerne.

– Kan denne tanken om vestlig dobbeltmoral i Midtøsten-konflikten ha en innvirkning på rekrutteringen?

– Vestlig dobbeltmoral er noe som jihadistene spiller på hele tiden i sin rekruttering, sier Nesser.

Han peker på at konflikten mobiliserer «den arabiske gata» i flere land, og at terrorgrupper som opererer internasjonalt kan utnytte dette.

– Det at USA involverer seg i konflikten slik de gjør, det passer godt inn med fiendebildet som jihadistene tegner opp.

– Kommer stadig med trusler

Nesser sier at al-Qaida og IS er kraftig svekket de siste årene, men langt fra forsvunnet.

– De har ikke avsluttet sin kampanje mot Europa og Vesten, og de kommer stadig med trusler fortsatt, sier han.

Nesser forklarer at man har hatt betydelige jihadist-nettverk i Europa som har bygd seg opp over tid. Siden 2015 har sikkerhetstjenestene trappet opp arbeidet med kontraterror, og derfor har man klart å holde organisasjonene nede.

– Men trusselen er ikke borte. Det er stadig terrorangrep som avverges, sier Nesser.

Bare i løpet av 2023 er det avslørt celler som skal ha hatt konkrete terrorplaner i Tyskland, Sverige, Tyrkia, Østerrike, Belgia og England, opplyser han. Det kommer i tillegg til gjennomførte drap og drapsforsøk på lærere i Frankrike, og det nylige angrepet mot svenske fotballfans i Brussel.

Nesser viser til at det er svært mange personer som har hatt befatning med jihadisme i Europa, enten som fremmedkrigere eller gjennom kontakt med internasjonale terrororganisasjoner. Det betyr at det fortsatt finnes et betydelig rekrutteringspotensial.

– Vi snakker fortsatt om en jihadistbevegelse i Europa. Den er ikke så organisert som den har vært, men den har fortsatt et betydelig trusselpotensial.

Hellestveit: Verre enn IS

Etter eksplosjonen ved et sykehus på Gaza tirsdag, advarte også forsker Cecilie Hellestveit om at informasjonskrigen rundt situasjonen i Midtøsten kan føre til en oppblomstring av ekstremisme i Vesten.

Hellestveit sier at forrige gang vi hadde en krig der det på denne måten ble kamp om hvem som hadde begått krigsforbrytelser, var i Syria i 2012 og 2013. Da spredte både regimet og opposisjonen sann og usann informasjon om den andre sidens brutalitet.

– Den dynamikken ble raskt utnyttet av en organisasjon som IS, sier Hellestveit til NTB.

– Så du frykter noe av det samme nå, en oppblomstring av ekstremisme lik det vi så da IS vokste?

– Denne frykten er enda mer berettiget her, fordi dette er en konflikt som er mye mer symbolsk og til stede også i vestlige samfunn. Det er etter mitt skjønn farligere enn det som kom etter Syria. Det må vi alle være klar over, sier Hellestveit.