VIF lovte at slutten var starten på noe større

KOMMENTAR

Det var egentlig en grei oppsummering av årets sesong at Bård Finne ble tomålsscorer i i siste kamp. Han er spilleren som har levert jevnest på høyt nivå i årets VIF-lag. Og det endte altså med den sjetteplassen Ronny Deila har snakket om til kravstore supportere i hele år. Beste VIF-plasserng siden 2014, da det også ble 6. plass. Siste bedre plassering enn det kom i 2010, sølv. Da er det lite å ta ham på.

For fakta står klart: Vålerenga er bare unntaksvis et stabilt topplag i Norge. Siden 80-tallet har det bare skjedd i en periode: Sølv i 2004, gull i 2005, bronse i 2006.

For fotballen er jo rar slik. Ranheim har vært hyllet gjennom hele sesongen, men havnet altså bak ofte utskjelte VIF. Det viser hvordan fortventninger styrer stemninger. Det var jo nesten vakkert, men ble knapt lagt merke til utenfor Intility arena, at hedersmannen Øyvin Storflor satte årets sise scoring helt oppe i vinkelen i sin 400. kamp på norsk toppnivå. Ranheim var eksempelet på at ingenting er umulig i norsk fotball, men vant altså ingen av sine seks siste kamper.

Men det var ikke Ranheim og Storflor som skulle takkes av denne iskalde kvelden, det var Daniel Fredheim Holm, årets VIF-kaptein som har fått de siste ukene ødelagt av skader. Han kom inn på slutten kun for å bli takket av. Det ble i hvert fall en verdig avskjed for en trofast kaptein. Men vi vet han hadde håpet å avslutte betydelig høyere på tabellen.

Det var jo ikke på Valle hovedfokuset var i den siste runden, de rundt 7000 tilskuerne som hutret seg gjennom lørdagskvelden var nok vel så opptatt av hvordan det gikk på naboarenaene Nadderud og Åråsen. VIF-fundamentalistene ville jo ha Lillestrøm ned, men vi tror klubbledelsen og Ronny Deila syntes det er helt greit at det blir nye dueller mellom Vålerenga og Lillestrøm også neste år. Nå starter de likt igjen.

Vålerenga var best i serieavslutningen, laget skapte mest, men slet igjen med uttellingen. Noen spillere har innfridd, andre ikke. Mest påfallende er det at Ivan Näsberg tok stopperplassen fra Felipe Carvalho i de siste kampene. Uruguayaneren ble jo sett på som et av lagets store profiler i vår. Islendingen Samuel Kari Fridjonsson spilte seg som eneste norske Eliteseriespiller til VM i Russland, men høstsesongen har vært en eneste lang nedtur. Han er ikke lenger inne i laget, men er en av dem man satser på.

Høstens åpenbaring ble Mohammed Abu, som var arkitekten i den korte perioden i høst da Vålerenga kunne slå alle lag de møtte. Men etter 2-3 for Rosenborg på overtid, sprakk den lille oppturen. Det gjorde det også for toppscorer Sam Johnson, som fikk en bedre vår- enn høstesesong. Han endte på 11 scoringer og ble nesten tatt igjen av Bård Finne som endte på 10. Men VIF scorer for få mål, årets 39 scoringer holder bare til 10. plass på tabellen over flest scorede mål. Laget endte med negativ målforskjell.

Nå loves det større satsing på Valle, også Ronny Deila innser at man ikke kan bygge lag i årevis uten at forventninger innfris. Neste år blir det høyere målsetning enn en 6. plass. Men hvordan skal vi tro på det? VIF bruker ikke penger de ikke har og er langtfra lønnsledende i Norge. Det er andre klubber med større økonomiske muskler selv om investor Tor Olav Trøim er livbøye i bakgrunnen. Da må man bli enda smartere. Der har VIF noe å gå på.

Ronny Deila var fornøyd med det han så lørdag kveld og lovte høyere målsetning neste år. Han har bedt om tålmodighet i hele år fordi Vålerenga ikke har prestert på medaljenivå sidfen 2010. Årets sesong startet med seier (over Kristiansund) og endte med seier over Ranheim. Kampene i mellom har vært like varierende som høstregnet over Valle. Det stemningsmessige høydepunktet ble Bård Finnes overtidsscoring mot Lillestrøm. Den beste kampen var 2-3 tapet for Rosenborg.

Uavhengig av penger og ressurser skal det bygges lag. Det har Ronny Deila vært god til. Nå er han snart i gang med 2019-sesongen. De to scoringene til Bård Finne ga ham inspirasjon fram til avspark i slutten av mars 2019. Han ga til og med 150.000 kroner av egen lomme for å støtte Klanens prosjekt med å få på plass landets heftigste Tifo-system neste år. Planen er jo da å ha et lag som er tilpasset trøkket fra den blå veggen. Hvor mange ganger blir Intility arena fylt neste år? I år skjedde det aldri. Joda, Vålerenga har mye å strekke seg etter.

PS. For de historieløse: Dette er VIFs serieplasseringer i dette tiåret:

2018: 6
2017: 8
2016: 10
2015: 7
2014: 6
2013: 11
2012: 8
2011: 7
2010: 2

Siste seriemestersjap kom i 2005. Siste cupmesterskap kom i 2008.

KAMPFAKTA

Vålerenga – Ranheim 2-1 (0-0)

Intility arena: 7860 tilskuere (solgte billetter, færre på plass).

Mål: 1-0 Bård Finne (51), 2-0 Finne (53), 2-1 Øyvind Storflor (90).

Dommer: Rohit Saggi, Drafn.

Gult kort: Eirik Valla Dønnem, Ranheim.

Lagene:

Vålerenga (4-2-3-1): Adam Larsen Kwarasey – Amin Nouri, Jonatan Tollås Nation, Ivan Näsberg, Sam Adekugbe – Magnus Lekven, Mohammed Abu – Felix Myhre (Daniel Fredheim Holm fra 88.), Abdi Ibrahim (Magnus Grødem fra 70.), Chidera Ejuke – Bård Finne.

Ranheim (4-3-3): Even Barli – Daniel Kvande, Ivar Furu, Aslak Fonn Witry, Aleksander Foosnæs – Mads Reginiussen, Eirik Valla Dønnem (Sondre Sørløkk fra 80.), Kristoffer Løkberg – Ola Solbakken (Øyvind Storflor fra 67.), Mats Lillebo (Andreas Helmersen fra 45.), Erik Tønne.

Øvrige resultater i siste runde:

Brann – Odd 1-0 (1-0)

Haugesund – Start 3-1 (0-1)

Lillestrøm – Kristiansund 2-0 (1-0)

Rosenborg – Bodø/Glimt 1-1 (0-0)

Sandefjord – Molde 1-3 (1-0)

Stabæk – Strømsgodset 2-2 (1-1)

Tromsø – Sarpsborg 0-2 (0-2)

Gull til Rosenborg, sølv til Molde, bronse til Brann.

Sandefjord og Start rykker ned til 1. divisjon, Stabæk spiller kvalifisering mot laget som vinner playoff i 1. divisjon.