– Vi vil gå tom for hender lenge før vi går tom for penger

INDRE ØSTFOLD (Dagsavisen): Hei. Hvorfor bør 1. mai, arbeiderbevegelsens internasjonale kampdag, fortsatt markeres?

– Forskjellene mellom folk øker, og streiken vi nylig har lagt bak oss handlet om nettopp det: Mer til de som tjener minst. At hele arbeiderbevegelsen sto sammen for å sikre trygghet til grupper, som ellers ikke har forhandlingsmuskler å sette bak sine krav, viser hvordan vi står sterkere når vi holder sammen – og er et godt eksempel på årets 1. mai-parole: Trygghet i fellesskap.

– I tillegg oppleves verden som mer urolig. Vi fikk en tøff start på 2020-årene med to års nedstengning etterfulgt av Russlands krigføring i Ukraina. Mange mennesker er på flukt og vi ser at demokratiet og demokratiske verdier er truet flere steder. 1. mai i år skal det bli godt å kjenne på fellesskapet som kjemper for frihet, demokrati og solidaritet.

Jeg regner med at valgprogrammet til Indre Østfold arbeiderparti snart er klar. Hvordan påvirker svake nasjonale tall arbeidet lokalt?

– Det påvirker i liten grad. Vi har sjelden lokale målinger å forholde oss til, og som regel avviker de nasjonale målingene fra det lokale valgresultatet – så vi jobber egentlig som før. I tillegg er de fleste velgerne godt kjent med at det er lokale kandidater og lokal politikk vi skal stemme på i år, ikke hvem man vil ha i regjering. I lokalvalg dømmes vi på hva vi har levert på i inneværende periode og hvilke planer vi har for den neste.

– Indre Østfold Arbeiderparti er stolte over alt vi har fått til disse første årene i en ny storkommune. Vi har økt grunnbemanning i helse, innført søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO og etablert høgskoletilbud i regionen, for å nevne noe. Vi har også investert og skapt utvikling i hele kommunen – og det helt uten eiendomsskatt. I sum mener jeg vi har satt riktig kurs og lagt gode byggesteiner for videre utvikling. Jeg ser fram til den kommende perioden og håper Indre Østfoldingene også ønsker at vi skal fortsette dette gode arbeidet.

Du har tidligere vært organisasjonssjef for Arbeiderpartiet, hva er ditt råd til AP-ledelsen sentralt?

– Her er jeg redd du får et litt kjedelig svar. I den grad jeg har noen råd til den sentrale AP-ledelsen så vil de bli formidlet på annet vis enn gjennom pressen. Utover det så ønsker jeg ledelsen og resten av partiet et godt og fruktbart landsmøte som jeg også ser fram til å delta på.

Tre år med storkommune. Hvordan har sammenslåingen av fem kommuner fungert?

– 1. januar 2020 oppsto Indre Østfold kommune ved at fem kommuner og fem interkommunale selskaper ble til en ny storkommune. Vi gikk altså fra ti organisasjoner til én organisasjon. Alle med fusjonserfaring skjønner at det er en heftig prosess. Og tenk, bare to måneder og 12 dager etter sammenslåingen ble landet rammet av covid-19 og den flunka nye kommunen ble kastet ut i år med unntakstilstand.

– På tross av dette har vi i dag en solid kommune med trygg økonomi, som leverer tjenester av høy kvalitet og jobber for vekst og utvikling i hele storkommunen. Om man sammenligner med mange andre kommunesammenslåinger tror jeg vi trygt kan kalle Norges største og mest komplekse kommunesammenslåing for vellykket. Indre Østfold er fin, men ikke ferdig, og vi jobber ufortrødent videre.

Levekårskartleggingen viser at Indre Østfold kommune gjennomgående scorer dårligere enn landsgjennomsnittet på de fleste levekårsindikatorene. Hvordan kan man snu dette?

– Oppsummert handler det om inkludering og deltakelse i arbeidsliv, utdanning og fritidsaktiviteter. Dette er en sammensatt utfordring som krever at mange faktorer virker sammen. Den viktigste enkeltfaktoren er å forhindre frafall fra videregående skole. Frafall reduserer mulighetene til jobb og øker sjansen for et voksenliv utenfor arbeidslivet. Som igjen øker sjansen for dårligere levekår og dårligere helse gjennom hele livet. Det vil også påvirke oppvekstvilkårene for barna man eventuelt får. Levekår har en tendens til å gå i arv.

Hva blir de viktigste oppgavene for Indre Østfold kommune i årene framover?

– Her kunne jeg nevnt både folkehelse og levekårsutfordringer, viktigheten av å fortsette å bygge et sterkt fellesskap i den nye kommunen, skape arbeidsplasser og god kommuneøkonomi. Men jeg kommer ikke unna det jeg mener er vår tids største kommunale utfordring, og kanskje også mulighet, nemlig mangel på personell i helse- og omsorg. Det har lenge vært kjent at antallet eldre vil øke sterkt og føre til sterk økning i etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Parallelt med at vi blir flere eldre, blir vi blir vi også færre i arbeidsfør alder. Det vil si at vi innen kort tid vil ha langt færre ansatte per pasient enn hva vi har i dag. Det vil også si at vi ikke kan kjøpe oss ut av problemet, for vi vil gå tom for hender lenge før vi går tom for penger.

– Dette krever nye holdninger og ny politikk. Vi må rett og slett gjøre tiltak som demper behovet for arbeidskraft i helse- og omsorg. Det er et krevende budskap i et samfunn med stadig større forventninger til tjenestene, men det er et viktig budskap. Og det er avgjørende at vi tar tak i dette nå. Om vi fortsetter i samme takt som i dag vil mange kommuners helse- og omsorgstjenester bryte fullstendig sammen. Nå er tiden for breie politiske vedtak, og kraftfulle tiltak som tilrettelegger for best mulig bruk av ansattes tid og kompetanse. Vi må også investere i løsninger som gir lavest mulig personellvekst.

Bør alderen for stemmerett senkes?

– Ja. 16- og 17-åringene er storforbrukere av lokale velferdstilbud som skole, helsetilbud for ungdom, kollektivtrafikk, kultur- og fritidstilbud. De er helserettslig myndige, de kan melde seg inn og ut av tros- og livssynssamfunn, samtidig som de tar valg om utdanning videre. I tillegg er de passert den strafferettslige lavalder. Alt dette taler prinsipielt for å senke stemmerettsalderen. I tillegg tyder nyere internasjonal forskning på at lavere stemmerettsalder kan ha positiv påvirkning på valgdeltakelsen senere i livet, og det trenger vi. Jeg tror en slik utvidelse av demokratiet vårt er bra og det er en viktig motvekt til de udemokratiske trendene vi ser andre steder i Europa og resten av verden.

Over til våre faste spørsmål. Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Historien om Pi. Det er snart 20 år siden jeg leste boka, men leseropplevelsen henger i meg fremdeles.

Hva gjør deg lykkelig?

– Noe så enkelt som hverdagsglede. Noen ganger hender det at jeg stopper opp og tenker «Nå er jeg lykkelig. Husk hvordan du har det akkurat nå». Fellesnevneren for disse øyeblikkene er god tid, lave skuldre og samvær med «flokken min». Og når jeg gleder meg til noe. Jeg elsker for eksempel å planlegge ferier. Det føles nesten som jeg får ferie to ganger. Første gangen når jeg planlegger og gleder meg til alt vi skal oppleve. Andre gangen når vi faktisk gjør det.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Egentid. Det er en luksus jeg ikke kan unne meg særlig ofte. Forleden dag var jeg hos frisøren for første gang på nesten to år! Det var helt nydelig.

Er det noe du angrer på?

– Enda jeg er så heldig at jeg både har lang utdannelse og har fått sett store deler av verden, angrer jeg på at jeg ikke har reist mer og studert mer. Jeg kan selvsagt gjøre det fremdeles, men livet spiser av tiden på en helt annen måte nå enn da jeg var yngre.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Det er vanskelig å velge. Men tror jeg ville valgt evnen til å kunne reise i tid.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde to. Knutsen og Ludvigsen. Og fryder meg over at deres univers nå er tilgjengelige for min 4-åring i form av filmene «Den fæle Rasputin» og «Det store dyret». Disse går på repeat hjemme hos oss.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Åh, det er mye. Jeg er jo en engasjert type og har deltatt i flere demonstrasjonstog. Jeg har demonstrert mot endring av abortloven og for å forsvare arbeidsmiljøloven. Også går jeg i 1. mai og 8. mars-tog.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

– Jacinda Ardern, Sanna Marin og Michelle Obama. Sterke kvinner med verdier og kraft som endrer samfunnene de lever i.

Tomm Pentz Pedersen

Journalist