– Vi vet ikke hvor den neste terroristen befinner seg

– Noen av de som jobber med forebygging på kommunalt nivå har ett års erfaring, andre har ti. Noen jobber med det på deltid, andre jobber med det på fulltid.

Det sa Per Moum Hellevik, forsker ved fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ved fremlegging av rapporten.

Et viktig poeng i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme har vært fokus på forebygging. Denne forebyggingen skal i stor grad gjøres gjennom eksisterende strukturer og samarbeid, hvor mye av jobben skal gjøres på kommunenivå.

Det er også et ønske om mer kunnskap i helsevesenet.

Tilnærmingen til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er en tverrfaglig innsats. Både politi, helsevesen og spesialisthelsetjenesten jobber sammen. Men i for eksempel mindre kommuner kan det bli vanskelig, da problemet ikke forekommer i særlig stor grad.

Kommuner må dele erfaringer med hverandre, mener Hellevik.

Han mener kompetanse fra kommuner med mye erfaring må overføres til andre kommuner i landet på et nasjonalt nivå.

– Vi vet ikke hvor den neste terroristen befinner seg. En mindre, indre kommune vet ikke nødvendigvis hva som foregår i radikaliserende kretser på nett, sa Hellevik.

Les også: DNB har gått fra konseptene

Taushetsplikt

Samarbeidet mellom helsetjenesten og andre instanser omtales i rapporten som utfordrende. Spesielt ble spørsmålet om helsevesenets taushetsplikt i relasjon til andre instanser omtalt som et gjennomgående tema.

– Listen for å dele ting underlagt taushetsplikt kan ligge veldig høyt, sa Hellevik.

Flere respondenter i undersøkelsen mente avvergingsplikten var krevende i møte med taushetsplikten.

Avvergingsplikten handler om at helsevesenet har plikt til å hindre at straffbare handlinger blir begått. I møte med personer under 18 år, vil avvergingsplikten forplikte helsepersonell å informere både politi, barnevernet og foresatte.

Noen i spesialisthelsetjenesten mente det også var uvant å blande politiet inn i en behandlingskontekst, og at det kunne føre til berøringsangst, sa Hellevik.

Han sa videre at det er lettere for instansene i forkant har klargjort samarbeidet sitt.

– I enkelte kommuners helsevesen visste de allerede hvem de kunne ta kontakt med i politiet som jobbet med tematikken. Det gjorde det arbeidet mye lettere, sa Hellevik.

Bredt spekter

Undersøkelsen tok for seg et bredt spekter av «klienter», som NKVTS velger å omtale de som mottok behandling. Det dreide seg stort sett om ungdom og unge voksne. Det var stort sett kun menn.

Graden av radikalisering varierte også.

– Noen var barn med spenstige uttalelser på nett, mens andre var tunge kriminelle fremmedkrigere, presiserte Hellevik.

– I helsevesenet er mykere tiltak aktuelt. Hvis for eksempel PST er involvert har det ofte gått veldig mye lenger.

Også årsakene bak radikaliseringen var bredspektret.

Ingen av sakene dreide seg kun om psykisk uhelse som årsak. Hellevik presiserte flere ganger at det er et sammensatt bilde av årsaker.

– Det kan dreie seg om rus, isolasjon, vanskelige familierelasjoner, frafall fra utdanning eller arbeidsliv, med mer, sa Hellevik.

Han påpekte at et fokus på spesifikke diagnoser kan være uheldig, da mange kan ha problemer lenge før man får en diagnose.

– Psykisk uhelse er en av flere faktorer i forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er ett av flere element vi kan møte, og klientens problemkompleks kan være stort og kreve langvarig oppfølging, sa Hellevik.

Ensomme ulver

Ifølge rapporten er det indikasjoner på en noe høyere forekomst av psykiske lidelser blant såkalte soloaktører, også kjent som ensomme ulver.

Også PST i sin siste risikovurdering tas personer som opplever utenforskap og psykisk uhelse.

– Selv om det er et bredt aldersspenn på personer som radikaliseres, er vi særlig bekymret for mindreårige og unge menn som deltar i høyreekstreme digitale fora. Et gjennomgående trekk er at disse opplever ulike former for utenforskap, eller har andre sårbarheter, deriblant psykisk uhelse, heter det i rapporten.

PST skriver også at mange av som tiltrekkes høyreekstreme miljøer også kan gjøre det av sosiale årsaker.

Tore Bjørgo, professor ved Universitetet i Oslo og leder for Senter for ekstremismeforskning. Han mener også årsakene til radikalisering er bredspektret.

– I forhold til de jeg selv har møtt og intervjuet med aktive og tidligere ekstremister, har jeg sett mange eksempler på at det for veldig få handler om ideologi og politikk. De kom inn i disse miljøene fordi de dekket noen grunnleggende menneskelige behov, som de ikke hadde fått oppfylt andre steder. Noen av de ble involvert i veldig alvorlig vold og kriminalitet, og som opplevde utestengelse og hat, sa Bjørgo under Øverland-konferansen tidligere i år.

Handler om demokrati

– Takk til dere som bidro til denne rapporten, sa statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap).

Hun sa at tverrfaglig samarbeid er helt essensielt.

– Dette handler også om demokrati, menneskerettigheter og trygghet.

Hun viste også til ekstremismekommisjonen, som skal levere sin rapport 1. mars.

Videre sa Rønning-Arnesen at det er viktig at vi skal tørre å handle ved bekymring, og hun har planer om å ta med rapporten til diskusjon med Justisdepartementet.

– Vi må møte dette problemet som postmann Pat. Alltid tidlig ute, men vi må tørre å stikke en lang nese der det trengs, sa hun.

Les også: PST: Barn ned i 12-13-årsalderen har planlagt terror i Norge

Les også: Norsk politi ville avhøre Arfan Bhatti i Pakistan

Les også: Spansk kvinne bosatt i Norge pågrepet i spansk terrorsak

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen