Kultur

– Vi kan ikke hoppe bukk over de som står i en vanskelig situasjon her og nå

Produsentforeningen i Virke reagerer på at kulturminister Anette Trettebergstuen ikke har hørt på hva bransjen trenger her og nå.

«Full dekning»
Hele gjengen samlet i «Full dekning»
Publisert Sist oppdatert

Nylig kom nyheten om at kulturdepartementet gir 30 millioner kroner i stimuleringsmidler til Norsk filminstitutt (NFI), både for å styrke norsk filmproduksjon og for å fremme kinobesøk. Men Produsentforeningen i Virke mener at kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) ikke har hørt på hva bransjen faktisk trenger her og nå.

– Vi er jo glade for at det kommer midler til tiltak, men når vi ser hvor mange typer tiltak som er listet opp på hva pengene skal brukes til, er det lite sannsynlig at tilstrekkelig vil gå til de kostandene som ligger i det å flytte premierer. Det er en stor jobb både logistisk og økonomisk, sier leder for Produsentforeningen i Virke, Åse Kringstad, til Dagsavisen.

Hun skulle ønske at stimuleringsmidlene på 30 millioner ble lagt frem som en garantiordning eller et sikkerhetsnett for de filmene som går på kino akkurat nå.

– Mange av tiltakene som er foreslått ligger et hakk fram i tid. Vi kan ikke hoppe bukk over de som står i en vanskelig situasjon her og nå, sier Kringstad.

Åse Kringstad. Leder i Virke Produsentforeningen, som organiserer de uavhengige norske produksjonsselskapene innen film, serier, dokumentar, reklame, animasjon, tv-underholdning og spill.
Åse Kringstad. Leder i Virke Produsentforeningen, som organiserer de uavhengige norske produksjonsselskapene innen film, serier, dokumentar, reklame, animasjon, tv-underholdning og spill.

Dette fordeles millionene på

  • Tilskuddsordninger rettet mot utlandet. Én til tidlig finansiering i utviklingsfasen, og én til distribusjon/salg internasjonalt.
  • Distribusjonstilskudd internasjonalt som skal bidra til å styrke det sterke momentet norsk film opplever ute i verden.
  • Lanseringstilskudd til finansieringsarbeid og posisjonering i det internasjonale markedet av prosjekter som var i utviklingsfasen.
  • Kompensasjon til produsenter for ekstrakostnader som følge av flytting av premierer.
  • Styrking i samarbeid med bransjeaktører for å få publikum tilbake til kinosalene.

Høy vegring for kinobesøk

Tidligere i vinter bestemte regjeringen at stimuleringsordningen til kulturbransjen skulle videreføres og gjelde til 31. mars. Men da restriksjonene forsvant og samfunnet åpnet, ble ordningen brått avviklet og fjernet 12. februar. Mange av de filmene som skulle ha norsk kinopremiere tidligere i vinter, ble flyttet fordi restriksjonene var for strenge.

Fordi de på den tiden hadde en stimuleringsordning å lene seg på, så distributørene i samråd med produsentene at de kunne flytte premieren sin og likevel ha et sikkerhetsnett og føle seg trygge på at de kunne gjennomføre premieren og få dekket et eventuelt økonomisk tap av usolgte billetter. Mange la premieren sin til et tidspunkt som passet med at stimuleringsordningen skulle vare til 31. mars.

– Mange planla og kjørte kampanjene sine ut ifra det tidsestimatet. Når de da fjerner ordningen, betyr det at hele det sikkerhetsnettet blir borte. Konsekvensene av pandemien er ikke borte selv om restriksjonene er borte, markedet er ikke friskt før publikum er tilbake som før, og det er de ikke nå. Vi trenger en kampanje for å få publikum tilbake til kinosalene, så det tiltaket støtter vi, men å få på beina en kampanje tar tid og vil ikke hjelpe filmene som står i dette akkurat nå, sier Kringstad.

Hun viser til ukentlige undersøkelser Filmdistributørforeningen har gjort om publikums trygghetsfølelse for kino, som viser at mange voksne og eldre fortsatt har høy vegring for kinobesøk. Virke trekker frem filmen «Full dekning» som et eksempel på en film som angivelig er rammet av at stimuleringsordningen til regjeringen ble fjernet. Premieren ble utsatt som følge av pandemiens smitteverntiltak, og ifølge Virke satt opp på kino under forvissning om at stimuleringsordningen for kultur ville fungere som et sikkerhetsnett. Ordningen ble fjernet kort tid før premieren, og for sent til at filmen kunne flyttes nok en gang. Virke mener at besøkstallene fra premierehelgen til «Full dekning» var langt fra det filmen burde hatt.

– All historikk viser at det å ha premiere i februar og mars er lite egnet for de fleste filmer. Mye taler i disfavør for de filmene som flyttet premieren sin til nå, når de heller ikke har en sikkerhetsordning. Da stimuleringsordningen falt som den gjorde på så kort varsel, forventet vi at de filmene som hadde stolt på støtteordningen skulle få et bedre sikkerhetsnett.

– Lyttet til andre råd enn bransjens behov

Kringstad undrer seg over hvorfor Trettebergstuen har lyttet til andre råd enn det som er bransjens behov her og nå, og istedenfor lagt opp til at pengene skal gå til tiltak som ligger lenger frem i tid.

– Her blander Virke litt sammen. Det aller meste av de 30 millioner kronene til NFI kommer produsentene til gode, dette i tillegg til de 65 millionene som kom på plass i slutten av januar for å sikre produsentene mot ekstraordinære kostnader som følge av avbrudd i opptakene. Dette er et pluss for filmbransjen som skal bidra til å få opp aktiviteten, og er midler som er sårt tiltrengt, skriver statssekretær i kulturdepartementet, Gry Haugsbakken, i en epost til Dagsavisen.

At stimuleringsordningen for kulturfeltet forsvant handler om at Stortingsvedtaket gjør det ulovlig å forlenge den når det ikke er smitteverntiltak i samfunnet, hevder Haugsbakken.

– I tillegg er det verdt å minne om at den rettighetsbaserte kompensasjonsordningen er i bero til ut juni dersom det oppstår behov for smittevernstiltak. For de fleste arrangører vil denne ordningen være mer gunstig enn stimuleringsordningen. Samtidig gir den trygghet for alle som planlegger å gjennomføre noe før sommeren om at de vil ha rett på kompensasjon dersom eventuelt nye smitteverntiltak gjør at de må nedskalere eller avlyse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS