Vi blir lurt - og kanskje litt lykkeligere - under Black Week

---

Hvem: Kjetil Staalesen

Hva: Spesialrådgiver i LOs næringspolitiske avdeling, og fast økonomispaltist i Dagsavisen

Hvorfor: Det er «Black Week» og butikkene pusher mer eller mindre gode tilbud

---

Black Friday ble Black Week. Er dette forbruksfest eller handelsstandshurra?

– Dette er handelsstandshurra. Black Friday, Black Week, Black Month. Det er de samme gamle kreftene som viser seg på en litt annen måte. For noen i handelsstanden er dette ordentlig bonanza, og for noen forbrukere er det en fantastisk mulighet til å få kjøpt seg noe de trenger eller ønsker seg, til en billigere penge. Men for mange i handelsstanden er det en kostbar forpliktelse nærmest, og for veldig mange forbrukere ender det med at de betaler mer enn de burde for noe de egentlig ikke ønsker seg eller trenger.

Det er vel ingen hemmelighet at det trikses litt med prisene i forkant av Black Week. Hvordan unngår man å bli lurt?

– Det spiller liksom på pris, og det begynte sikkert sånn en gang for eks antall tiår siden i USA. Men det er ikke bare pris som får oss mennesker til å gå amok i butikkene. De veldig dyktige selgerne i handelsnæringa har lært seg masse andre teknikker for å få oss til å føle oss bra når vi handler. Følelsen av å gjøre et godt kjøp, men også det at turen i butikken, på kjøpesenteret eller på nettet, blir anledningen. Folk gleder seg jo til Black Week helt uavhengig av hva de tror de skal kjøpe. At kjøttbollene har blitt høydepunktet på turen til Ikea var jo ikke egentlig en del av forretningsideen deres, og for mange av oss er det kanskje uforståelig. Men enormt mange mennesker drar dit fordi de synes det er hyggelig. Litt den effekten forsøker de å få til, og får til, under Black Week. Hvis du klarer å få veldig mange av de lampene i «føl deg vel»-senteret i hjernen til oss konsumenter til å lyse.. For vi blir først konsumenter, før vi er stressede småbarnsforeldre og journalister med deadline. Da blir man mindre kritisk.

– Og det er ikke sikkert alle synes at det gjør så mye, at den treningsmaskina eller jakka du ender med å kjøpe, egentlig ikke kosta 30 prosent mindre forrige uke, fordi den ble satt opp med 25 prosent uka før der. Du synes du har fått en fin jakke, og hadde en god opplevelse. Vi veit fra forskninga at forventning skaper mer gledesfølelse enn at forventningen blir utløst. Du er lykkeligere mens du planlegger ferien enn når du er der. It’s science, baby. Man planlegger jo aldri for stress, mas og forsinkelser. Det å glede seg til «endelig å få kjøpt», det spiller handelsstanden mye på. Men jeg tror folk lar seg lure litt med åpne øyne.

Hva bør man kjøpe og hva bør man styre unna?

– Hvis du først og fremst er ute etter å spare penger, er det to ting som gjelder. Du må kjøpe noe du uansett skulle kjøpt. Skjønner du i løpet av sommerferien at du trenger en ny dress til julebordet fordi den gamle revna i rumpa, og du har tid til å vente til Black Week, så er det punkt én. Punkt to er like viktig: Du må følge med på prisen. La oss si at det er en sofa, da må du sammenligne prisen over tid. Hva koster den? Sjekk i august når du skjønner at du trenger en ny, og følg med. Da finner du fort ut om prisen beveger seg, og om den blir satt opp når det nærmer seg. Da har du kunnskapen til å vurdere prisen. Det står kanskje at den er satt ned 30 prosent, men så vet du at den bare er satt ned med ti prosent sammneligna med to måneder siden. Men så synes du det kanskje er grei pris uansett! Ulempen ved dette er at det fjerner hele romantikken, og slukker alle lampene i «føl deg vel»-senteret. Her blir du en kalkulatorhjerne, og det er lurt om du spør oss økonomer. Men det er ikke sikkert det gir deg det beste i livet, om du alltid tenker sånn.

Hva godt gjør Black Week for samfunnsøkonomien vår?

– Ooh. Ja, du! Hvis de faktisk setter ned prisen, som jo er et åpent spørsmål, gjør det at vanlige mennesker kan få mer for pengene sine, og det er bra. Da har de mer penger til overs til å kjøpe noe annet, som gjør livet rikere og setter andre hjul i næringslivet i gang. Og det skaper kanskje hardere konkurranse, som vi mener er et av flere virkemidler som skal holde næringslivet litt på tuppa, og sørger for at de tilbyr gode varer og tjenester. Men hvis det bare flytter forbruk fra oktober til november, så vet jeg ikke helt.

Har du kjøpt noe fett sjøl enda, da?

– Hehe, nei. Jeg er en kjedelig voksen mann som stort sett har det jeg trenger. De gangene jeg kjøper noe er det stort sett fordi noe har gått i stykker.

Hva gjør deg lykkelig? Gode tilbud, si!

– Jeg blir også glad av et godt kjøp, altså. Men jeg liker meg veldig godt på en lang sykkeltur i sola en sommerdag, med venner og familie. Da har jeg det bra.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– En kul bok som alle burde lese, er Douglas Hofstadters «Gödel, Escher, Bach: an Eternal Golden Braid». En stor, klok bok som ordentlig kødder til hjernen din. En sånn du sitter og rister på hodet av mens du leser.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da blir jeg litt for lenge på fredagspilsen etter jobb.

Hvilken superkraft skulle du gjerne hatt?

– Skulle gjerne vært mye mer tålmodig.

Hva liker du best ved deg selv?

– At jeg er ganske flink til å ta ting med godt humør.

Hvem skulle du helst sittet fast i heisen med?

– Da tror jeg at jeg velger dattera mi på fjorten, uten mobiltelefon.

Ylva Lie Bjerke

Journalist