Veteranen som er nervøs

Det blir fem bind om de norske krigsseilerne, og det tredje kom i går. Hva er det som er så spennende med deres historie?

- Det er at de sto i første frontlinje for Norge i kampen mot nazismen i mange år.

Hva vil du fortelle med disse bøkene?

- Jeg vil fortelle om krigsseilerne i sin fulle bredde. Det er fem bind, men det var en lang krig, og jeg vil være rettferdig. Men jeg må kjøre nokså stramt. Det jeg ikke får med tenker jeg å legge ut på internett etter prosjektet.

Historiene du hører fra disse mennene, går de inn på deg?

- Det er klart at noe går sterkt inn på meg. De ofret mye under krigen, og mange ble dårlig tatt imot etter krigen og klarte ikke å leve et skikkelig liv igjen.

Hvordan er følelsen i kroppen når du slipper en ny bok?

- Jeg er spent. Nå er dette en serie som har gått forrykende bra, men jeg er fremdeles nervøs, for det er ingen automatikk i at det skal gå bra igjen. Men jeg er litt beroliget av at de som har lest boken allerede har gitt gode tilbakemeldinger.

Hvordan er det etterpå? Får du et antiklimaks eller fortsetter du bare videre?

- Jeg fortsetter bare videre. Jeg har ikke tid til å ha noe antiklimaks!

Hvor mye betyr anmeldelser for deg?

- Jeg legger stor vekt på det. Man kan lære mye av de, og andre kan se sider av verket man ikke er i stand til å se selv.

Leser du alle anmeldelser?

- Ja, jeg skummer i alle fall gjennom alt. Det er sjelden man kan ta til motmæle, men kanskje korrigere.

Det er uvanlig at publikum i så stor grad henvender seg til forfatteren under arbeidet, men du har fått enorm respons. Hvordan har det vært?

- Bøkene har nesten vært interaktive, og det er en stor glede. Jeg har i alle fall fått tusen henvendelser.

Hva fylles dagene med nå framover?

- Først er det turné, og jeg kommer selvsagt til Rygge og Moss. Så blir det å rydde opp i kaoset hjemme og begynne på bind fire.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- «Reiser uten mål» av svenske Harry Martinson. Det er enkle beretninger om sjømannskrig som slo rett ned i meg. Stor litteratur trenger ikke å være så vanskelig, for jeg var 12 år og kunne lese svensk.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å skrive. Og å finne teakplanker i fjæra. Jeg har en så sær lidenskap at jeg randsaker Østfold-kysten etter drivved og er en kløpper til å finne teak. Av dem lager jeg alt mulig.

Hvem var din barndomshelt?

- Min onkel Jørgen. Han var styrmann og kom hjem fra vestkysten av Amerika med ananas og tyggegummi.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg er litt treig om morra'n. Kunne ønske jeg var litt kvikkere «in the morning».

Hva gjør du når du skeier ut?

- I sommer hadde vi hagefest da jeg ble 70 år, og det ble fullt diskodrønn i to døgn i Larkollen.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- At Norge nå tar skrittet inn i en allianse som bomber Syria.

Er det noe du angrer på?

- En hel del, men jeg er ikke preget av mye anger.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- De to kvinnelige presidentkandidatene i Brasil som nå kriger om makta. Meget spennende damer.