Vestlig motemat under press

Økende forbruk av kikerter og kokos har fått noen til å rope varsku om at det kan bli manko på populære varer som hummus og kokosvann, skriver The Guardian.

Klimaendringenes påvirkning på avlingene kan i flere tilfeller også være med på å gjøre at tilgangen på populære varer er truet, ifølge avisen.

Avokado

Guacamole har blitt et kjent tilbehør i både taco og på brødskiva i vestlige land de siste 20 årene. Tall fra USAs landbruksdepartement (USDA) viser nesten en dobling i importen av fersk avokado til USA fra 2009 til 2019. Det er selv før tallene fra oktober, november og desember i år er klare.

En lignende utvikling ser de i Storbritannia, der avokadoetterspørselen økte med 27 prosent bare i 2017, sammenlignet med året før, ifølge The Guardian.

Populariteten ser ifølge tallene ikke ut til å synke. Samtidig har det kommet advarsler om at narkokarteller i Mexico, verdens største avokadoeksportør, har tatt kontroll over landområder tilhørende avokadobønder i Michoacán, vest i landet.

Innhøsting av avokadoer i Michoacán i Mexico. Den populære frukten høster kritikk for klimapåvirkningen, særlig i Latin-Amerika. Foto: Ronaldo Schemidt/NTB scanpix

I Chile går vannaktivister hardt ut mot store avokadoplantasjer, som leder vann bort fra elver ved hjelp av ulovlige rør og brønner, ifølge innbyggere i provinsen Petorca.

Resultatet, ifølge innbyggerne, er uttørkede elver og lavere nivåer på grunnvann, og dermed tørke, skriver avisen.

– Her er det flere avokadoer enn folk, men det er bare mennesker som mangler vann, aldri avokadoene, sier aktivisten Veronica Vilches.

Chile er verdens tredje største avokadoeksportør. Økende etterspørsel fra Europa, USA og Kina har økt spenningen mellom lokalbefolkningen og avokadoplantasjer rundt vannrettigheter, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Ordfører Gustavo Valdenegro i Petorca sier avokadotrær har blitt plantet ukritisk, med få begrensninger og kontroll. På samme tid har klimaendringer ført til mindre regn, og dermed forverret tørke.

Les også: Avtale mellom USA og Mexico stanser varslet toll

Klimaendringer

Da de første store avokadofirmaene dukket opp i 2006 trodde innbyggerne i Petorca at det ville bety et bedre liv og bedre jobber, sier ordføreren.

– På samme tid har vi hatt enorm tørke, og fra da av startet konflikten mellom lokalsamfunnet og de store selskapene, fortsetter Valdenegro.

Flyfoto av en avokadoplantasje i Petorca i Valparaíso-regionen i Chile. Vannaktivister og avokadoprodusenter er i konflikt om vannbruk. Foto: Martin Bernetti/NTB scanpix

Avokadoprodusent Daniel Bosch påpeker at Petorca var blant Chiles fattigste regioner før storskala avokadodyrking startet. Avokadoindustrien har siket økonomisk vekst og jobber, ifølge ham. Men innbyggerne sier det først og fremst er produsentene som har blitt rikere.

Flere småbønder har forlatt jorda si, fordi vannmangel betyr at de ikke klarer å fortsette driften, ifølge innbyggerne.

Chiles president Sebastián Piñera erklærte i september krise i Valparaíso-regionen, der Petorca ligger, i forbindelse med tørken.

Les også: Klimaendringene snur vinkartet opp ned

Kikerter

Kikerter er et av de potensielle ofrene for klimaendringene, skriver Financial Times. I 2018 var det internasjonal manko på belgfrukten, delvis på grunn av flere år med tørke i India, som er verdens største kikertprodusent. Landet står for 60 prosent av verdens kikerter, fire ganger mer enn nærmeste rival, Australia.

En tallerken hummus serveres i Libanon. Kikerter er blant matvarene som er utsatt for klimaendringer. Foto: Joseph Eid/NTB scanpix

I noen land doblet prisene seg, og globale konsekvenser truet. 20 prosent av verdens befolkning, særlig i produsentland som India, Pakistan og Etiopia, er avhengige av kikerter som en av hovedkildene til proteiner.

De kikertene som dyrkes i dag, mangler også genetisk mangfold. Når klimaet endrer seg, er plantene mer utsatt for sykdommer, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

I mange land er hummus et av de mest populære bruksområdene for kikerter. I USA har hummus-inntektene steget fra 5 millioner dollar, til 725 millioner mellom 1996 og 2016. I Storbritannia er hummus-salget på 100 millioner pund i året, nesten en oppgang på 50 prosent de siste fire årene, skriver Financial Times.

Les også: Tvinger fram flere miljøgifter – eksperter frykter dobling før 2030

Kokos

Flere enn 100 ulike produkter lages av kokos, og både kokosvann og kokosolje har blitt mer populære de siste årene.

Mange av kokostrærne er imidlertid eldre, og produserer dermed færre kokosnøtter år for år. En løsning for å unngå mangel framover, er å klone trær, ifølge forskere ved Queensland University i Australia.

Over 100 ulike produkter lages av kokos, og både kokosolje og koksvann er populært. Foto: Sajjad Hussain/NTB scanpix

Industrien står overfor en krise, ettersom de fleste trærne ble plantet for rundt 70 år siden, sier PhD-studenten Eveline Kong i en artikkel fra universitetet på bransjenettsida phys.org. Ved å klone trærne håper de å finne måter å raskere dyrke kokos, men også sørge for mer motstandsdyktige trær i møte med både sykdommer og tørke.

Les også: 11.000 forskere erklærer klimakrise: – Dette er en eksistensiell trussel for mennesketen

Quinoa

Et eksempel på matvarer der populariteten plutselig eksploderer, er quinoa. «Supermaten» ble stadig mer populær i Norge og andre vestlige land på starten av 2010-tallet. Frøet, som trives godt i land som Bolivia og Peru, har lenge vært en av de viktigste næringskildene i dietten til urfolk i Andesfjellene.

En bonde høster økologisk quinoa i Puerto Perez, Bolivia, i 2014. Frøets popularitet eksploderte for få år siden. Foto: Juan Karita/NTB scanpix

Mellom 2006 og 2013 ble prisene tredoblet i Bolivia og Peru, ifølge The Guardian. Quinoas popularitet ble omtalt som en trussel blant annet mot det peruanske økosystemet, og prisene steg langt over hva landets fattigste hadde råd til.

Frykt for feilernæring oppsto da det ble kjent at stadig flere bønder solgte hele avlingen sin til vestlige land, heller enn å spise deler av den selv.

Nå ser det imidlertid ut til at økte priser hevet levestandarden i flere lokalsamfunn. Deres avhengighet av quinoa til eget forbruk var også overdrevet, skriver The Guardian nå, med henvisning til nylige studier.

Diskusjonen går likevel om den globale etterspørselen vil ende med «boom and bust», altså oppgang før et smell, ifølge The Independent.

Les også: «En økologisk fruktgrøt med quinoa, takk!»