Verdens atomkraftland samles til toppmøte for første gang

Toppmøtet for atomkraftlandene skjer i etterdønningene av FNs Klimakonferanse, COP28, der slutterklæringen anerkjente atomkraften som en del av løsningen på klimaproblemet. Dette er blitt startskuddet for en atomkraftoffensiv verden knapt har sett maken til siden oljekrisen tidlig på 1970-tallet. Stans i oljeeksporten fra Midtøsten førte da til massiv satsing på atomkraft, ikke minst i flere europeiske land.

Det er ventet at omkring 30 land vil delta på toppmøtet for atomkraft. Møtet holdes 21. mars i Brussel. I tillegg til disse landenes toppledere kommer en rekke toppsjefer fra atomenergiselskaper. Møtet vil rette oppmerksomhet på teknologiutvikling, finansiering og sikker lagring av avfall.

Les også: Sanna Sarromaa slutter som lærer: – Jeg har vært mye redd på jobb

EU og Frankrikes rolle

Mandag 4. mars møttes de 12 atomkraftlandene i EU i Brussel for å forberede toppmøtet. Den franske «superminister» Bruno Le Maire ledet møtet mellom atomkraftstatene som vedtok en omfattende erklæring.

Le Maire er nå minister for økonomi, finans, industri og digital suverenitet og har i det siste fartet Europa rundt som en handelsreisende på vegne av fransk atomkraftindustri. I Frankrike kommer 70 prosent av strømmen fra atomkraft.

Glemte ulykker

Etter atomkraftulykker som Tsjernobyl og Fukushima, kom atomkraften i vanry. Men knapphet på energi og det grønne skiftet har gjort atomkraft til en del av klima og energiløsningen, for en rekke land.

I en lengre erklæring fra møtet uttrykker atomkraftlandene i EU tilfredshet med samarbeidet med Kommisjonen. Nylig lanserte Kommisjonen en dugnad for en europeisk utvikling av små modulære reaktorer (SMR). Noe de 12 landene er meget fornøyd med. Til denne dugnaden er statlige organer, bedrifter og institusjoner fra omkring 40 land invitert til å delta. Norge er et av dem.

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

Nullutslipps teknologi

De 12 EU-landene viser også til at EUs lov om nullutslippsteknologier (Net Zero Industry Act) nå tydelig anerkjenner atomkraftteknologiens plass i det grønne skiftet.

Den franske minister Le Maire har ønsket seg et IPCEI-program for atomkraft. Det betyr at atomkraft bli klassifisert som prosjekter som er viktige europeiske fellesprosjekter (Important Projects of Common European Interest). Det åpner for betydelig finansiering og statsstøtte. I den felles uttalelsen fra de 12 landene pekes det på at man må sikre finansiering. Konkret nevnes både IPCEI og Den europeiske investeringsbanken (EIB) som nyttige verktøy som kan være aktuelle.

EU har siden 2018 lansert 259 IPCEI-prosjekter innenfor en rekke «grønne områder» som for eksempel batteriteknologi, hydrogen og nettløsninger. Disse har til sammen mottatt vel 34 milliarder euro i offentlig støtte, resten er privat finansiert. Norske selskaper har for eksempel deltatt i hydrogen-prosjekter.

Les også: Halvparten av nordmenns matkurv kan gi økte helserisikoer

Teknologinøytralitet

Det er ingen hemmelighet at Tyskland, som nylig avviklet sin atomkraft, ikke er entusiastisk med tanke på det som nå skjer. Denne skepsisen deler tyskerne med flere EU-land, blant andre Østerrike, som har stevnet Kommisjonen for Europadomstolen. Bakgrunnen er Kommisjonens beslutning om, på visse vilkår, å anerkjenne investering i atomkraft som grønne investeringer. Det vil si at de omfattes av taksonomien.

I EU er atomkraftindustrien opptatt av teknologinøytralitet. Den oppfatter dette som at atomkraft dermed kan være et alternativ til fornybar energi.

Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)

Tydelige motstemmer

I et møte med mediene under energiministermøte 4. mars sa den tyske statssekretær i departementet for økonomi og klimaendring, Sven Giegold, at det i EUs regler er teknologinøytralitet når det kommer til hvordan medlemsland kutter sine CO2-utslipp.

– Vi hører mye snakk om atomkraft, men vi ser mindre av investeringer. Det er flere utredninger om atomkraft enn reelle investeringer. Så la oss sette inn kreftene på de områdene der den nye, konkurransekraftige energien kommer. Det er fornybar energi. Derfor er dette med atomkraft mot fornybar energi i stor grad en teoretisk debatt, sa Giegold.

Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

Belgisk ledelse

Det er den belgiske statsminister Alexander De Croo og generaldirektøren for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) Dr. Rafael Mariano Grossi som sammen skal lede toppmøtet. Møtet finner sted i Brussel 21. mars, samme dag som stats- og regjeringssjefene i EU skal møtes til toppmøte i Brussel. Belgia, som egentlig hadde vedtatt å fase ut atomkraften, har forlenget levetiden med 10 år.

De 12 landene som deltar i atomkraftalliansen i EU er Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Ungarn, Nederland, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia og Sverige.

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Les også: Statkraft skulle slanke bonusene. Det ser ut til å ha gått akkurat passe dårlig

Les også: Vil ha klimakutt tilpasset folk flest

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Alf Ole Ask

Alf Ole Ask i Brussel er korrespondent for Energi og Klima, Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.