«Veganuary» fyller ti år: – Sett realistiske mål, ellers koker det bort i kålen

Det er januar, og folk starter året med å prøve å bli en bedre versjon av seg selv. Flere hopper også på «veganuary»-trenden. Hvilke tanker gjør du deg om det?

– Veganuar kan være en fin introduksjon til veganmat, og forhåpentlig gi mersmak til et grønnere kosthold resten av året. Men som for alle nyttårsforsetter er det lurt å sette seg realistiske mål, ellers koker det ofte bort i kålen. Om man er ukjent med veganmat, vil jeg anbefale å ta det gradvis.

Når ble du selv frelst?

– Frelst og frelst, jeg har aldri blitt frelst på den måten at jeg har «sett lyset». Men jeg husker jeg begynte å plukke bort skinka på «grændisen» i seksårs alder. Deretter ble det bare sånn at jeg gradvis kuttet ut kjøttet og kalte meg vegetarianer da jeg var 15. Veganer ble jeg først i 2009.

Å spise vegansk, altså ingen animalske produkter, er jo litt mer kronglete for mange enn å bare kutte ut kjøttet. Hva er dine beste tips om man vil prøve seg?

– Ta det litt og litt, ikke tenk at alt må være perfekt. Tenk at alt som er nytt tar tid, gi det tid. Ikke stress. Gå til innkjøp av krydder. Bønner og linser. Spis og nyt, ikke se på det som en slankekur. Og benytt deg av alle de fine matbloggene og kokebøkene som finnes der ute.

I England har flere restaurantkjeder tilbud på veganske alternativer i januar. Er dette noe norske restauranter burde følge opp?

– Det høres ut som en god idé. Veganmat på restaurant er forresten ofte billigere, hele året. Et lite sparetips der.

Vegetarisk og vegansk mat er provoserende for noen. Særlig kommentarfeltene fylles av folk som stolt forteller at de nekter å gi opp kjøtt. Hva kommer det av, tror du?

– Jeg velger å tro at de som roper høyest i slike kommentarfelt generelt ikke er et representativt utvalg for befolkningen. Men det er interessant at enkelte blir så emosjonelt alterert. Mat er noe nært og intimt for oss mennesker. Det er mye vi ikke kan styre her i verden, men hvilke smaker vi liker og hva vi putter i munnen er vårt private valg, en del av vår autonome sfære. Når det da dukker opp noen i feeden som blander seg inn og antyder at kjøttkutt er anbefalt, både av helsemessige, miljømessige og dyrevelferdsmessige årsaker, kan det vekke ubehagelige følelser og motstand. En helt naturlig reaksjon. Men det er heldigvis bare et fåtall som må ty til ilske kommentarer i sosiale medier for å håndtere følelsene.

På NRKs Kvelden før kvelden lagde Michelin-kokk Christopher Haatuft både bakt kålrot og gulrotbiff. Hadde du sett for deg det da du begynte å pushe vegansk mat på internett for over ti år siden?

– Ja, det hadde jeg. Som den optimisten jeg er, så jeg til og med for meg både vegansk ost og pølser på Rema.

Hva sier det om folks interesse for et grønnere kosthold?

– Det sier i alle fall noe om at statskanalen har plukket opp at plantemat er hett.

Apropos, på julaften i år spiste jeg vegisterkaker til middag. Er det sant at det er du som er hjernen bak disse?

– Håper det smakte! Og ja, det stemmer. Vegisterkaker (både oppskriften og navnet) ble funnet opp hjemme på kjøkkenet mitt og første gang publisert på matbloggen min i desember 2011. Veldig stolt av dem!

Eg takkar deg! Hva er det absolutt beste du spiser til middag?

– Oi, det varierer. Jeg er periodemenneske og favorittmaten endrer seg med tiden. Akkurat nå er det hjemmelaget vegansushi.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være i skaperboblen. Når tid og rom forsvinner og alt er NÅ.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Det er vanskelig å velge, men «På vei til en venn» av Niels Fredrik Dahl satte spor. Har lest den fire ganger tror jeg. «Balansekunst» av Rohinton Mistry og «Mitt navn er Karmosin» av Orhan Pamuk er også uforglemmelige. Og selvfølgelig Tor Ulvens samlede dikt og prosa.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg har ikke så mange regler for meg selv for hva jeg kan eller ikke kan, skal eller bør gjøre, så lenge det ikke går ut over andre, derfor føler jeg aldri at jeg skeier ut egentlig. Eller kanskje jeg skeier ut hele tiden? Spørs hvordan man ser det.

Hvilken superkraft skulle du gjerne hatt?

– Skulle gjerne hatt en sånn liten medfødt skruknott som lot meg justere lydnivået på hva de hypersensitive ørene mine mottar av signaler til enhver tid.

Hva liker du best ved deg sjøl?

– Kreativiteten min!

Hvem skulle du helst sittet fast i heisen med?

– Min gode puseskatt, Mio.

Ylva Lie Bjerke

Journalist