Vebjørn Sand ble utsatt for forgiftning:– Jeg trodde jo at nå er det over

Vebjørn Sand kan ikke slutte å male.

– Begynnelsen på et kunstprosjekt, den første ideen, den lille gnisten. Det er så sårbart, men det er det vareste og innerste, en bitte liten flamme du har der, og så skal du få den til å vokse, og få det ut, sier Vebjørn Sand.

Vi sitter i det lille lokalet på Frognerseteren som selger bakst, suvenirer og billetter til Roseslottet, er vi innhyllet i lukten av kaffe og moden, norsk sommerskog. Døra er åpen ut mot grantrær, klar sommerhimmel og småfugler. Kvitringen sniker seg inn, men i stedet for å avbryte oss, legger den seg som et teppe rundt samtalen, som et perfekt lydspor til historiene som blir fortalt.