Vasking av mudringsmasser ga positive resultater

Etter prøvemudringen av farleden til Borg havn i november, ble det sendt 100 tonn mudringsmasser til AF Decoms jordvaskeanlegg i Nes på Romerike.

Hensikten var å teste i hvilken grad det lar seg gjøre å skille ut og rense forurensede masser for å kunne bruke naturressursene i dem på nytt.

– Vi ønsker å få mest mulig ressurser ut av sedimentene, og dermed forsøke å unngå å deponere mer masse enn nødvendig både på land og i vann. Så resultatene kan være godt nytt for alle som er kritiske til deponi av mudringsmasser, mener seniorforsker Ole Jørgen Hanssen i Norsus, en av de sentrale forskningspartnerne i EarthresQue.

EarthresQue mener at mudringmasser, av typen som finnes i Glommas utløp, skal ses på som en ressurs til nye produkter, og at rene masser kan vurderes brukt til gjenskaping og restaurering av våtmark.

Blandet med stein

Mandag ble vaskeresultatene presentert under et møte på Litteraturhuset Fredrikstad. Resultatene beskrives i rapporten som «meget lovende, både teknisk og miljømessig».

– Resultatene viser i korte trekk at det teknisk sett fungerer med et vaske- og avvanningsanlegg. Man får effektivt separert ut sand, som er en verdifull ressurs og en knapphetsressurs i mange sammenhenger. Vaskingen fanger opp forurensingen som ligger i sedimentene. Og miljøfarlige stoffer kan håndteres på deponi i en langt mer konsentrert form, forteller Hanssen til Dagsavisen.

I vaskeanlegget ble det gjennomført en såkalt fullskala-test, hvor mudringsmassene og 100 tonn inert stein ble kjørt gjennom anlegget. Videre ble det utført kjemiske og geotekniske analyser av massene som ble tatt opp, både før og etter behandling.

Rapporten konkluderer med at vasking av mudringsmasse i anlegget på Romerike fungerer godt til formålet.

Andre hovedfunn som framheves i rapporten er følgende:

• Noen stoffer følger finfraksjon (leir/silt) selv om svarene ikke er entydige. Dette indikerer at sand kan separeres ut i en tilnærmet «ren» fraksjon og filterkake blir en forurenset fraksjon.

• Utsortert sand har innhold av miljøgifter under normverdier. Dette indikerer at sanden kan brukes videre i produkter.

• Anlegget sørger for avvanning av sediment og gjør senere håndtering enklere.

• Testen påvirker vannet ut av renseanlegget litt, men gir ingen store endringer og alle konsentrasjoner er godt under utslippskrav.

– Dette viser at vasking av mudringsmasser er en metode for å ta hånd om ressursene i sedimentene og skille ut forurensende stoffer, slik at de ikke kommer inn i kretsløpet for senere å lekke ut igjen. Ideen er å utnytte ressursene i mudringsmassen i stedet for bare å se på dem som et problem, forklarer Ole Jørgen Hanssen.

Vil ha anlegg på Øra

Vannprøvene viser liknende konsentrasjoner av forurensende stoffer som AF Decom normalt måler ved utløp fra renseanlegget, som er godt innenfor kravene i AF Decoms utslippstillatelse. Utlekkingstester viser også lite utlekking av miljøgifter fra massene.

Forskningssenteret EarthresQue (EQ) er et partnerskap bestående av mange brukerpartnere og forskningsmiljøer fra hele landet. I dette prosjektet vil Kystverket, Borg havn, Frevar, AF Decom, Norges Geotekniske Institutt (NGI), Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), Handelshøyskolen BI og Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus) være aktive i det videre arbeidet.

EQ har et klart budskap før mudringen av farleden til Borg havn starter i full skala til høsten: Det bør så raskt som mulig etableres et permanent anlegg på industriområdet Øra for behandling av mudringsmasser, gjennom et aktivt innovasjonssamarbeid mellom partnere i EQ.

Dette vil fortsatt kreve forskning og testing i industriell skala, og må kobles til gjennomføring av mudringsprosjektet, mener EQ.

– Jo tidligere et anlegg er på plass lokalt, desto større ressurser er det mulig å få ut av sedimentene som skal mudres i Glomma. I tillegg kan anlegget brukes til mer enn bare til masser fra mudringen. Fredrikstad har en del områder med forurenset jord, blant annet i gamle industriområder langs østsiden av Glomma, som kan behandles i et anlegg. Anlegget kan også fungere som mottak for andre kommuner i Ytre Oslofjord, poengterer Ole Jørgen Hanssen, som vet at det kan bli en tidkrevende prosess å få nødvendige bygge- og utslippstillatelser fra myndigheter nasjonalt og lokalt.

Martin Næss Kristiansen

Journalist