Innenriks
Varsler sak mot turbanforbud i politiet
Sikhenes største trossamfunn i Norge saksøker Justisdepartementet for diskriminering og brudd på menneskerettighetene hvis forbudet mot bruk av turban i politiet opprettholdes.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Advokatfirmaet Hjort har på vegne av sikhmenigheten Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji sendt prosessvarsel til Justisdepartementet, og gjør det der klart at søksmål vil bli reist for å få prøvd lovligheten av forbudet hvis departementet nå ikke snur og tillater bruk av turban som en del av politiuniformen. Dermed er det svært betente spørsmålet om en liberalisering av politiets uniformsreglement igjen brennaktuelt.
- Viktig del av identitet
Jagroshan Singh er talsmann for sikhmenigheten og ønsket selv å bli politimann.
- Det føltes krenkende å ikke kunne velge en yrkeskarriere i politiet fordi jeg bærer turban. Politiets uniformsreglement og Justisdepartementets tolkning av det fører til at vi utestenges fra å kunne delta i samfunnet på lik linje som alle andre. Å bruke turban er en viktig del av vår identitet, sier Singh til Dagsavisen.
Gurduara-menigheten teller om lag 2.500 medlemmer av landets 4.500-5.000 sikher.
- Flere av våre medlemmer har fortalt at de kunne tenke seg politistudiet og føler seg krenket av å bli utstøtt fordi bruk av turban ikke tillates hvis man vil bli politimann eller kvinne, sier Singh, som nå er i ferd med å ta 2. avdeling i jus ved Universitetet i Oslo.
Han mener sikhene i Norge kom i skyggen under det sterke fokuset som ble satt på bruk av hijab forrige gang spørsmålet om bruk av religiøse hodeplagg i politiet var oppe til samfunnsdebatt for tre år siden. Blant argumentene som ble brukt mot bruk av hijab i politiet var påstander om at plagget er kvinneundertrykkende.
- Turban derimot benyttes av menn og kvinner på lik linje, og ingen vil kunne hevde at bruken er kvinnediskriminerende eller undertrykkende. Nå krever vi at Justisdepartementet bestemmer seg. Blir det nei til turban så prøver vi lovligheten av forbudet i retten, sier Singh.
Prinsipiell betydning
Advokat Lars Christensen i advokatfirmaet Hjort mener saken er av stor prinsipiell betydning og at det vil være interessant å få et turbanforbud prøvd rent juridisk. Det anerkjente advokatfirmaet vil hevde at Justisdepartementets nei til polititurban er i strid med diskrimineringslovens forbud mot indirekte diskriminering på grunnlag av religion, at sikhenes hodeplagg har karakter av et religiøst påbud, og at sikher dermed stilles dårligere enn andre når de ikke får bruke hodeplagget i politiet.
- Jeg opplever at politiet er åpent for alle andre. Forrige uke sto en politimann fram som homofil, og det er prisverdig med mangfold og en inkluderende kultur i etaten. Sikhene mener tida nå er inne for at bruk av hodeplagg som en viktig del av deres identitet kan brukes som en del av politiuniformen, sier Christensen til Dagsavisen.
Han peker på at myndighetenes holdning til hijab og turban i politiet til nå er vagt underbygget. Inntil nå har holdningen fra Justisdepartementet vært at bruk av hodeplagg nektes av nøytralitetshensyn uten at lovligheten av dette har vært prøvd av domstolene.
Både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda har konkludert med at Justisdepartementets forbud mot bruk av religiøse hodeplagg i politiet er brudd på diskrimineringslovgivningen. Dette er avgjørelser departementet har valgt å ignorere. Christensen mener derfor at et søksmål mot Staten også vil klargjøre hvilken autoritet og myndighet disse organene egentlig skal ha i samfunnet.
Underdirektør Svein Olsen i Justisdepartementets politiavdeling bekrefter at han har mottatt prosessvarselet, og at departementet nå vurderer kravet om turban som en del av politiuniformen.
- Jeg har denne henvendelsen på mitt bord og vi vil trenge noe tid på å gå inn i saken for å avgjøre spørsmålet, sier Olsen til Dagsavisen.