Vår i Augusts bakgård

Prinsen og kommandanten Christian August var visstnok så populær i Norge at folk gråt da svenskene ville ha han til regent og han forlot landet i 1809. Etter han står en gate, og nå også en kafeteria, like hip som August sikkert en gang var. Kafeteria August er blant de første av en rekke nye bar- og spisesteder som ligger langs det pulserende lyssporet som fører inn i Tullinnkvartalets irrganger av bakgårder og små smug, i det som vi kan tenke oss blir et myldrende sted når varmen kommer for fullt og de siste håndverkerne kan si seg ferdig. Allerede finner små skokker av folk fram, men man overhører også litt hjelpeløse forsøk fra sidebordet på å guide fram de som ikke finner veien. Inngangene er mange og de pulserende lysene langs bakken tar innimellom noen omveier.

Leter man opp Oslos nye kafeteria i den buede glassfasaden ut mot en av Tullinkvartalets største indre bakgårder, blir man gjerne sittende. At det er Esben Holmboe Bang fra Maaemo og Vanderlay som har åpnet Kafeteria August bør ikke skremme noen. Her er terskelen langt lavere, og man kan skritte over den allerede til frokost klokken 09.00 og ellers komme og gå dagen og kvelden gjennom. Konseptet er et lyst og åpent sted, hvor platespillerne står klare for DJ-en og de klassiske norske furu-, teak- og eikemøblene, blant dem Torbjørn Afdals lyse Krobo-variant, byr både mat- og vinelskere velkommen. Her kan man bokstavelig talt benke seg, eller finne et av de større bordene. Utover kveldene og helgene øker åpenbart loungestemningen og menyen skifter til det mer robuste.

Det serveres frokost fram til klokken 12.00, og da trer lunsjmenyen i kraft. Ikke et minutt før, men noen av frokostrettene og bakervarene blir med så lenge det finnes noe igjen. Byløvene kom akkurat i det sømløse skiftet mellom morgen og dag, og allerede var stedet godt fylt opp. Sene frokoster seilte gjennom bordene, mens lunsjgjester ventet på at klokken skulle bli midt på dagen. Det lønner seg å komme litt før lunsjtid, og heller vente ut sulten med litt å drikke før klokken er slagen. Dessuten er servicen – i hvert fall på dagtid mens det åpenbart er mye annet som må styres med enn gjester – like luftig som stedet. Men vennlig og imøtekommende når det gjelder, gjerne sittende på huk mens de ulike rettene på den ordknappe menyen forklares.