Stavanger

Vant Verneprisen: - Et minne etter regionens viktigste næring på 1800-tallet

Sildesalteriet på Bru gikk helt topps og vant årets Vernepris.

Sildesalteriet på Bru vant Verneprisen 2022. Eiere: Andres Sørbø og Andreas Sørbø
Sildesalteriet på Bru vant Verneprisen 2022. Eiere: Andres Sørbø og Andreas Sørbø
Publisert Sist oppdatert

«Bygningen er et minne etter regionens viktigste næring på 1800-tallet, og den utgjør en viktig del av et miljø ved havnen på Bru, hvor den også er et landemerke», heter det i juryens begrunnelse.

Andreas Sørbø og Andres Sørbø får verneprisen 2022 for å ha restaurert og vedlikeholdt sildesalteriet i Bruveien 222 på imponerende vis.

– Sjøhuset er satt i stand akkurat som det stod, som et minne om den viktigste næringen i regionen vår på 1800-tallet. Det er restaurert på en imponerende måte, med vekt på tradisjonshåndverk og gjenbruk, sa juryleder Anders Fjelland Bentsen under overrekkelsen av prisen torsdag.

Verneprisen deles ut av Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag. Prisen består av en diplom, en plakett til å feste på sjøhuset og 50.000 kroner.

Stavanger kommune og Fortidsminneforeningens vernepris 2022 tildeles Andreas Sørbø og Andres Sørbø fordi de har restaurert og vedlikeholdt sjøhuset i Bruveien 222 i Rennesøy kommunedel på en imponerende måte, med vekt på tradisjonshåndverk og gjenbruk. Huset er istandsatt på sine egne premisser, og dagens bruk er godt tilpasset huset og stedet. Bygget framstår i dag som både velholdt og autentisk.

Temaet for årets vernepris er sjøhus – kystens stabbur! Juryen har vært på utkikk etter godt vedlikeholdte eller istandsatte sjøhus, gjerne med nytt bruksområde. Tre kandidater ble plukket ut. Sildesalteriet stakk av med prisen, som ble utdelt torsdag kveld.

Andreas Sørbø og Andres Sørbø fikk velfortjent vernepris! Juryleder Anders Fjelland Bentsen til høyre.
Andreas Sørbø og Andres Sørbø fikk velfortjent vernepris! Juryleder Anders Fjelland Bentsen til høyre.

Bruveien 222 er et stort sjøhus som på mange måter markerer «inngangsporten» til Bru. Sjøhuset ble bygd av den kjente haugianeren Daniel Danielsen rundt 1850, med en integrert boligdel der han bodde så lenge han drev gården.

Sildesalteriet er utført i grind- og bindingsverkskonstruksjon og er et virkelig majestetisk sjøhus, uten sidestykke i området. Bygningen er et minne om en viktig næring på slutten av 1800-tallet, og utgjør en del av et miljø ved havnen på Bru.

Sildesalteriet på Bru vant Verneprisen 2022. Eiere: Andres Sørbø og Andreas Sørbø
Sildesalteriet på Bru vant Verneprisen 2022. Eiere: Andres Sørbø og Andreas Sørbø

Eid siden rundt 1990

Sjøhuset har vært i Andreas og Andres eie siden ca. 1990, men den gang fordelt på tre eierbrøker. For rundt 18 år siden kjøpte Andreas og Andres ut den tredje eieren. Det en gang så stolte bygget sto til nedfalls da de begynte det møysommelige arbeidet med å sette det i stand.

Fronten ble jekket opp, og råtne bjelker ble skifta. Taksperr og kledning ble erstattet med nye av tilsvarende utførelse og kvalitet, men mest mulig av de eksisterende materialene ble beholdt.

Eierne samlet 10.000 sandnespanner fra gårder i området, for at taket igjen kunne tekkes med tegl, etter å ha stått med eternittplater siden 50-tallet.

Istandsettingen ble gjort i samarbeid med byggmester Inge Haugvaldstad, med råd og støtte fra Ryfylkemuseet og landbrukskontoret. Også en stor egeninnsats er lagt ned.

Det hvite er bolighus-delen av salteriet. Her bor det fortsatt folk!
Det hvite er bolighus-delen av salteriet. Her bor det fortsatt folk!

Står akkurat der det sto

Noe av det som er spesielt med rehabiliteringen, ut over den gode kvaliteten på arbeidet, er at sjøhuset er satt i stand akkurat som det sto, uten ombygginger for en ny/helkommersiell bruk. Sjøhuset er istandsatt og ivaretatt «som seg selv», samtidig som bygget tjener mange ulike formål i lokalsamfunnet; eierne har klart å finne flere mindre inntektskilder som holder hjulene i gang.

Bygningen fungerer i dag som oppbevaringssted for fiskeutstyr og som vinterlager og opplagsplass for både eldre og nyere båter. Langs kaien leies det også ut noen båtplasser. Den lokale barnehagen låner et areal til sine aktiviteter. På loftet er det langbord og mulighet for sosiale sammenkomster. I det hele tatt er dette et eksempel på den typen mangesysleri som ofte preget sjøhusene – kystens stabbur – fra starten av, selv om det er slutt på sildesaltingen, som var hovedbruken opprinnelig. Her er ikke bare husets kropp, men også dets sjel bevart på en fin måte.

Andres’ sønn, Karl Magne Sørbø, bor i dag i boligdelen av salteriet. Som barn var han med på å barke tømmeret som ble brukt i restaureringen. I dag er han selv tømrer i firmaet HøieUeland, som har vært involvert i flere prosjekter som har fått eller vært nominert til verneprisen. Det lover godt for sildesalteriets framtid!

Innbyggerne har påvirket

Årets vernepriskomité består av Anders Fjelland Bentsen (Ap), nestleder for utvalg for by- og samfunnsplanleggingMichael Heng, fra FortidsminneforeningenIngrid Sekse, fra Stavanger arkitektforeningHanne Windsholt, byantikvar

I juryen inngår også en femte stemme: publikumsstemmen. Etter at juryen har plukket ut tre kandidater, ble Stavangers innbyggere invitert til å stemme på sin favoritt. Det sjøhuset flest heier på, får en ekstra stemme når juryen skal ta sin beslutning.

De to andre kandidatene:

Dette sjøhuset ligger på Ormøy i Hundvåg kommunedel, og Torstein er 7. generasjon i Ormøyveien 14, der sjøhuset fortsatt er i bruk som lager for fiskeutstyr, garn og eldre gjenstander.
Dette sjøhuset ligger på Ormøy i Hundvåg kommunedel, og Torstein er 7. generasjon i Ormøyveien 14, der sjøhuset fortsatt er i bruk som lager for fiskeutstyr, garn og eldre gjenstander.
Kontorfellesskapet på Skagen er et godt eksempel på at gamle sjøhus er tatt i bruk som moderne arbeidsplasser. Skagenkaien 35–37 er rehabiliterte og sammenslåtte sjøhus, som fortsatt har form og uttrykk i behold. Sjøhusene ble oppført i karakteristisk stil rundt 1860, etter Holmen-brannen som la området i aske.
Kontorfellesskapet på Skagen er et godt eksempel på at gamle sjøhus er tatt i bruk som moderne arbeidsplasser. Skagenkaien 35–37 er rehabiliterte og sammenslåtte sjøhus, som fortsatt har form og uttrykk i behold. Sjøhusene ble oppført i karakteristisk stil rundt 1860, etter Holmen-brannen som la området i aske.

Tidligere vinnere:

Verneprisen har vært delt ut hvert år siden 1999. Disse har fått prisen tidligere:

  • 2021: Anna Stråtveit Songe-Møller og Karl Grude Songe-Møller for Endre Dahls gate 8.
  • 2020: Margret Millie Bru, Ingvar Bru, Solveig Qverneland og Kjartan Åsheim for Ingvarbakken på Bru
  • 2019: Carl Egil Buch for Wessels gate 50
  • 2018: Base Property for Hermetikklaboratoriet
  • 2017: Bjarne og Ola Helland, Kongsgata 342016: AS Fjelde, Nygata 1
  • 2015: Hege Benedicte Blom, Normanns gate 27
  • 2014: Finn Gjedebo. “Absinthen”, Nedre Banegate 41
  • 2013: Borettslaget Tjensvold 2, Hans E. Kincks gate 2, 4 og 6
  • 2012: Hilde Garlid og Tom Bjørn-Nielsen, St. Svithuns gate 33
  • 2011: Petra Skarstein Valheim, Skogsbakken 28 på Jåttå
  • 2010: Hulda Drange, Øvre Strandgate 60
  • 2009: Else og Dag Lambrigtsen, Muségata 55
  • 2008: Stavanger Tinfabrik AS, kontorbygningen i Ryfylkegata
  • 2007: Else Buch, Nedre Tordenskjolds gate 1
  • 2006: Marthe Isdahl og Ian John Walker, Bøkkersmauet 9
  • 2005: Kitt Sandvik og Simon Rudkin, Admiral Cruys gate 15
  • 2004: Sissel Anita Hanssen og Henrik Kobro, Jelsagata 49
  • 2003: Kari og Kjell Helle Olsen, Prinsens gate 29
  • 2002: Petter Hegre, Dronningens gate 36 (nå St. Svithuns gate 38)
  • 2001: Kari Smådal og Sigurd Turøy, Storhaug allé 25
  • 2000: Teknisk Bureau Eiendom AS, Køhlerhuset, Frida Hansens v. 5
  • 1999: Kari Næss, Haugvaldstadminde, Haugvaldstadminde 8

Fram til 2021 ble verneprisen delt ut i desember hvert år, men fra og med 2022 deles prisen ut før sommeren.






Powered by Labrador CMS