Politikk
– Vanskeligere å bevise innsidehandel nå sammenlignet med før
Ekspert på økonomisk kriminalitet mener utviklingen i samfunnet har gjort det lettere for folk å gjennomføre innsidehandel i det skjulte.
Annonse
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Fredag kunngjorde Økokrim at de ikke kom til å etterforske verken Erna Solberg eller hennes ektemann, Sindre Finnes, for brudd på verdipapirhandelloven. I høst har en rekke medier omtalt Finnes’ omfattende aksjehandler mens Solberg fortsatt var statsminister, og reist spørsmål om handlene ble gjort ved hjelp av innsideinformasjon. Dette har Økokrim konkludert med at det ikke finnes holdepunkter for å mene.
Jul Fredrik Moløkken Kaltenborn, høyskolelektor ved Politihøgskolen og BI, har økonomisk kriminalitet som et av sine fagfelt. Han forteller at det er veldig vanlig å ikke etterforske saker som omhandler mulig innsidehandel. Grunnen til dette er fordi det er svært krevende for politiet å bevise at det har skjedd noe ulovlig.
– Verdipapirhandelsaker har lenge vært noe av det vanskeligste for politiet å bevise. Det blir et spørsmål om hva slags type informasjon en person har hatt når de har handlet aksjer. Tradisjonelt sett har dette vært mulig for politiet å dokumentere med hjelp av e-poster, meldinger eller lydopptak, men i nyere tid har det blitt vanskeligere å etterforske slike saker fordi mye skjer digitalt. Man har mindre tilgang til meglertaper og personer kan foreta disse transaksjonene selv på nett, forklarer høyskolelektoren.
Tror det kan ha skjedd en oppblomstring
Annonse
Kaltenborn, som tidligere har jobbet som politiadvokat for Økokrim, uttaler seg kun på generelt grunnlag om aksjehandelssaker, ikke Finnes-saken spesifikt. Han reagerer likevel på måten saken har havnet på bordet til Økokrim.
– Det er utypisk at en sak starter på denne måten. Vanligvis kommer det fra en melding på børsen, via Finanstilsynet eller fra en bank. Det er ikke vanlig at det kommer fra pressen, sier han.
Han forteller at saker om innsidehandel var mer vanlig før, men at dette ikke utelukker at det fortsatt foregår i det skjulte.
– På 90-tallet ble Oslo Børs sett på som en ryktebørs. Så fikk man ryddet opp i det, med ganske mange domfellelser på starten av 2000-tallet. Jeg kan tenke meg at det kan ha blomstret litt opp igjen, fordi det har blitt så vanskelig å bevise, sier høyskolelektoren.
Annonse
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Journalist
