– Vanskelig å stoppe VM nå

Hvem: Åge Hareide (68)

Hva: Tidligere fotballtrener. Har trent Rosenborg og en rekke andre klubblag i Skandinavia. Han har også trent det norske og danske landslaget.

Hvorfor: Blir NRKs fotballekspert under fotball-VM i Qatar i november og desember.

Hva ser du mest fram til i årets Fotball-VM?

– Det er å se de presumptivt beste spillerne i verden spille mot hverandre. Det skjer bare hvert fjerde år, og det er derfor fotball-VM er så populært som det er.

I all hovedsak er det fattige migrantarbeidere som har bygget stadionene i Qatar. Det er avdekket systematiske menneskerettighetsbrudd, og flere tusen gjestearbeidere har mistet livet etter at landet ble tildelt mesterskapet i 2010.

Burde vi alle – TV-selskaper og forbrukere – egentlig bare boikottet hele greia?

– Det er et relevant spørsmål. Jeg synes det Lise Klaveness gjorde under FIFA-kongressen var veldig flott (Klaveness kritiserte både FIFA og Qatar, red.anm.). Når vi har kommet så langt som vi har gjort nå, blir det vanskelig å stoppe VM eller flytte det til annet land. Det vi kan håpe på, er at reaksjonene fører til at VM aldri mer blir tildelt land som behandler mennesker slik. Ellers blir fotballen verdiløs for alle.

– Det er viktig at NRK, som har mange ulike sendeflater, også belyser kritisk det som skjer i Qatar. Og det har jeg tillit til at NRK kommer til å gjøre.

I 2006 var du ett kvaliktap unna å føre Norge til VM. Men i 2018 ledet du Danmark til åttedelsfinalen, der dere røk mot Kroatia på straffespark. Hvordan vil du beskrive det å delta i et Fotball-VM?

– Vi møtte jo begge finalistene, både Frankrike og Kroatia. Fikk kjenne på den kvaliteten som trengs for å vinne VM. Kasper Schmeichel redda en straffe i ordinær tid, og to i straffesparkkonkurransen, og det skal normalt være nok til å gå videre. Men så hadde vi en dag der våre beste skyttere ikke hadde innstilt siktet sitt godt nok, som felte oss. Men det var stort. Både hjemme i Danmark og under selve VM, med alle danskene som kom til Russland. Hele landet løftet seg.

– Vi så jo reaksjonen i Norge, da de kvalifiserte seg første gangen. Og kampen mot Brasil som ga Norge avansement, snakker man om fortsatt. Det er derfor VM er så spesielt, det samler nasjonen.

Siden du nevner Norge. Vi deltok i VM i 1994 og 1998. Ja, og i 1938. Tror du vi kommer til å kvalifisere oss til VM igjen, i nær fremtid?

– Jeg har veldig stor tro på Norge for øyeblikket. Nå legger de grunnlaget for en mer gunstig kvalifisering enn man har hatt tidligere. Hvis Norge vinner gruppa i Nations League, får de en bedre seeding – som gjør at de får presumptivt svakere motstandere i kvalifiseringen. Jeg tror Norge kommer til å kvalifisere seg til både neste EM og neste VM.

Er det ett eller flere mesterskap du husker spesielt godt, hvis vi ser bort fra det året du selv deltok?

– VM i Sverige i 1958 var før fjernsynets tidsalder her hjemme. Og VM i Chile i 1962, da Brasil slo Tsjekkoslovakia i finalen, kalles gjerne det glemte VM. Jeg husker særlig VM i 1966, det var første gang vi fikk VM gjennom TV-skjermen – en utrolig sterk opplevelse for en trettenåring. Det ble også laget en spillefilm om mesterskapet, og etter det begynte jeg å handle inn engelske fotballmagasiner som Shoot og Goal for å lese om heltene på Wembley. Den dag i dag kan jeg lagoppstillingen til England fra finalekampen mot Tyskland. Hvis fotballinteressen var stor fra før, ble den enda større da.

Er det en eller flere spillere fra fotball-VM gjennom historien som har gjort spesielt inntrykk på deg?

– Pelé i 1970. Johan Cruyff under VM i Vest-Tyskland i 1974, han blir felt, Holland får straffe – men så holder det ikke likevel. Maradona i 1986 – dribleserien mot England og «Guds hånd» – og 1990. Og det var fantastiske kamper under Spania-VM i 1982, blant annet Brasil mot Italia. Disse enkeltøyeblikkene sitter i.

Etter at du ga deg som trener i Rosenborg 2021, var din eneste plan for 2022 å reise til Argentina. Kom du deg av gårde?

– Nei, har ikke fått gjort det ennå. I starten av 2022 var det fortsatt etterdønninger av covid. Og lokaloppgjøret jeg skulle se – River Plate mot Boca Juniors – skulle spilles i april, og da var det ikke aktuelt for meg å reise. Jeg får ta det til neste vår, det er mange som vil være med. Den kampen, River mot Boca, må jeg ha med meg.

Nå skal du kommentere fotballkamper. Er det en mulighet for at du igjen blir trener for et klubb- eller landslag?

– Den er veldig liten. Jeg savner spillere og kolleger. Men jeg savner ikke at det koker i hodet på meg hele tida: lagoppstillinger, skadde spillere, spillere inn og ut. Jeg setter pris på fritida jeg har hatt. Hodet har fått hvile.

Vi hopper over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Den jeg fikk av min far, Onkel Toms hytte, om slaveriet. Den satte dype spor, og jeg tok med meg mye videre; om hvor viktig det er å forstå at vi alle sammen er mennesker.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å se at familie og venner har det bra.

Hvem var din barndomshelt?

– Søskenbarnet til min mor, Kjetil Hasund som spilte på Hødd.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det må være temperamentet mitt.

Ja, hva tenker du på da?

– Haha, jeg blir sint på journalister.

Det kan nok ofte være gode grunner til det.

– Ja, men det er helt unødvendig.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Når vi har hummerselskap med masse god drikke til. Man kjenner det i hvert fall neste dag.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Man kan gå døgnet rundt for å demonstrere mot det som skjer i Ukraina. Voksne folk bør ikke løse problemer med våpen. Jeg går gjerne i demonstrasjonstog mot krig.

Er det noe du angrer på?

– Hvis man ikke angrer på noe, har man ikke levd.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må være en som ikke har klaustrofobi, som er i stand til å holde hodet kaldt. Og en som alltid beholder roen, og som jeg alltid har beundret som idrettsmann, er Aksel Lund Svindal.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen