Uvanlige toner fra Irak

En etter en ankom de hotellet i Erbil i nordlige Irak fredag i forrige uke, vel vitende om at konferansen de var ved å delta i kunne komme til å forandre livet deres. Deltakerne inkluderte sunnimuslimske ledere fra Bagdad-området og også ledende sjiamuslimer.

– Vi ønsker fred med Israel, sa Sahar Al-Ta’i, en av toppene i det irakiske kulturdepartementet.

Wisam al-Hardan, en sunnimuslimsk stammeleder fra Anbar-provinsen vest for Bagdad, kritiserte de irakiske lovene som bokstavelig talt forbyr enhver kontakt med israelere.

– De såkalte «anti-normaliseringslovene» i Irak er moralsk forkastelige, og har blitt avslørt gang på gang som et brudd på menneskerettighetene og ytringsfriheten, sa al-Hardan til deltakerne.

Det som skal ha inspirert gruppen var den såkalte Abraham-avtalen, der Israel i fjor inngikk fred med fire arabiske land: De forente arabiske emirater, Bahrain, Marokko og Sudan.

Konferansen ble arrangert av den amerikanske tenketanken Center for Peace Communications (CPC) som jobber aktivt med å bidra til normalisering av forholdet mellom Israel og arabiske stater, skriver NTB.

Fordømmelser

De irakiske myndighetene i Bagdad hadde liten sans for fredsinitiativet, og lovte å utstede arrestordre på alle deltakerne, skriver The Times of Israel. Iraks president Barham Salih fordømte konferansen som «ulovlig», og sa den var et forsøk på å skape uro i landet. Muqtada al-Sadr, lederen for en dominant sjiamuslimsk milits, kalte samlingen for et «sionistisk terroristmøte».

Iraks statsminister Mustafa al-Kadhimi har avvist fredsinitiativet og har understreket Iraks støtte til palestinerne, ifølge The Jerusalem Post.

Konferansen ble holdt i Erbil i Nord-Irak, der den kurdiske minoriteten har et visst selvstyre fra sentralregjeringen i Bagdad. Forholdet mellom Israel og kurderne har gjennom årene vært godt, og Israel var da også et av få land som støttet kurderne etter en folkeavstemning i 2017 der 92 prosent av befolkningen i Nord-Irak sa de ønsket uavhengighet.

Den heller uvanlige konferansen rørte imidlertid ved noe i Irak, trolig fordi folk flest aldri har sett noe lignende. I en rekke arabiske land er enhver assosiasjon med israelere fremdeles forbudt per lov. Siden de fleste regimene i årtier også har brukt Israel som syndebukk for å avlede kritikk fra egne fadeser, står ikke grasrotkrav om fred vanligvis på dagsordenen.

Den irakiske journalisten Hussain Abdul-Hussein, som er basert i USA, ble regelrett opprørt etter at han så fordømmelsene.

«Hvorfor bry seg med arabisk vår? Hvorfor forandre de tyranniske regimene hvis den arabiske verden ikke kan stå opp og forsvare 300 irakere som uttrykker en annen mening og krever fred med Israel? Hvor er ytringsfriheten?», skrev han i en sint post på Facebook.

Israel: En håpefull start

I Israel ble nyheten om konferansen derimot tatt som et positivt tegn.

– Dette er en kilde til håp og optimisme, sa utenriksminister Yair Lapid til The Times of Israel.

Ingen i landet ser ut til å tro at konferansen vil skape noen snarlige geopolitiske endringer. Men håpet er at dette kan være en begynnelse.

For palestinernes del ble konferansen nok et slag i ansiktet etter at de fire arabiske statene inngikk sine fredsavtaler med Israel i fjor. Forholdet mellom kurderne og Palestina har vært spent etter at palestinske ledere i 2017 nektet å gi sin støtte til kurdisk statsdannelse.

I Irak nøyde konferansedeltakerne seg imidlertid ikke bare med oppropet om fred. De nedsatte også en rekke komiteer for å styrke fredsarbeidet, inkludert en komité som skal bygge bruer til likesinnede i andre arabiske land.

Omstridt i Irak

At prosjektet var kontroversielt, var det uansett aldri noen tvil om. Dagsavisen snakket tirsdag med en kvinne i Bagdad som til daglig er aktiv i forsoningsarbeidet mellom de forskjellige grupperingene i landet. Men når det gjelder Israel er tonen en annen.

– Ingen vil akseptere en fred med Israel, sa hun.

I 2017 måtte Miss Irak, Sarah Idan, regelrett flykte fra landet etter at hun var blitt avbildet ved siden av Miss Israel under den internasjonale konkurransen.

En annen iraker i Bagdad som Dagsavisen snakket med tirsdag var imidlertid langt mer forsonlig.

– En må ikke glemme at irakere i alle år har vært utsatt for anti-israelsk hatpropaganda, og mange greier ikke å fri seg fra dette. Men blant de mer utdannede vil jeg si at kanskje opp til 30 prosent gjerne vil ha fred med Israel, hevder journalisten Kareem Botane overfor Dagsavisen.

Irak og Israel har vært i en formell krigstilstand helt siden den jødiske staten ble opprettet i 1948. I 1991 angrep daværende diktator Saddam Hussein i Irak, israelske byer med flere titalls langdistanseraketter. Saddam truet også med å ta i bruk kjemiske våpen, slik han hadde brukt mot kurdere bare tre år tidligere. Målet med rakettangrepene var å framprovosere et israelsk svar slik at militæralliansen mellom USA og arabiske stater, som da bekjempet Irak etter invasjonen av Kuwait, ville kollapse. I Israel bor det i dag rundt 450.000 jøder med irakisk bakgrunn.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

Roger Hercz

Utenriksjournalist med base i Israel