Utdanningsprofessor: – Virker som et monopol

Professor Anders Breidlid mener det er relativt oppsiktsvekkende at Høgskolen i Innlandet (HINN) har opparbeidet seg en posisjon der de leverer tjenester knyttet til lærerkompetanse, læringsmiljø og læringsutbytte i over 100 norske kommuner – fra Kristiansand i Sør til Finnmark i nord.

– Jeg har bare hørt om Thomas Nordahl og Høgskolen i Innlandet som driver i så stor skala. Dette virker som et monopol, sier professor Anders Breidlid, som mener HINNs satsing åpenbart har et økonomisk motiv.

«Ostehøvelprinsipp»

– Regjeringens effektivisering i offentlig sektor gjør at universiteter og høyskoler utsettes for «ostehøvelprinsippet» med årlige budsjettkutt på rundt 0,5 prosent*. I en slik situasjon forstår jeg at det er ganske fristende å operere i et marked der det er store penger å hente, sier Anders Breidlid til Dagsavisen.

Til tross for dette mener han det er spesielt at HINN, som jobber for å bli godkjent som universitet, velger å rette så mye fokus mot det kommersielle skolemarkedet.

* I en tidligere versjon av artikkelen ble Breidlid sitert på "årlige budsjettkutt på rundt fem prosent. Det riktige skal være 0,5 prosent, og sitatet er blitt rettet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Burde forsket mer

– Selv om høyskolens massive satsing gir mye penger i kassa, er det nødvendigvis også ganske ressurskrevende. Spørsmålet er om det på lang sikt ikke hadde vært mer formålstjenlig for dem å satse på forskningsprosjekter som ville økt deres vitenskapelige produksjon, mener Anders Breidlid.

Slik Dagsavisen har avdekket er det knapt noen andre universiteter og høyskoler her i landet som har like mye i bidrags- og oppdragsfinansiert inntekt per faglige årsverk som nettopp HINN.

Samtidig befinner skolen seg i det absolutte bunnsjikt hva angår publisering av vitenskapelige tekster av høy kvalitet, ifølge tall fra Norsk senter for forskningsdata (NSD).

Professor Breidlid mener høyskolens engasjement i Sør-Troms er en god illustrasjon på situasjonen:

– Uten at jeg kjenner prosjektet i Sør-Troms i detalj, synes omfanget og detaljeringsgraden i dette prosjektet å være av en sånn art at SePU burde startet et eget forskningsprosjekt istedenfor å selge inn en ferdig pakkeløsning. Jeg merker meg også at lærerne ikke ser hvordan den omfattende kartleggingsundersøkelsen de ble pålagt å gjøre, har noe som helst med fagfornyelsen å gjøre. Dette er absolutt ikke et ideelt utgangspunkt for lokal skoleutvikling, fastslår professor Anders Breidlid.

Han setter dessuten spørsmålstegn ved om HINN, med så mange prosjekter gående over hele landet, har reell mulighet til å sette seg inn i og ta tilstrekkelig høyde for, lokale forhold og variasjoner.

Det er en bekymring leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, i stor grad deler.

Les også: Her sa lærerne stopp til smilefjeskartlegging

Tas ikke med på råd

Med sine 180.000 medlemmer spredt over hele landet vet Handal mye om hva som rører seg lokalt knyttet til desentralisert kompetanseutvikling i skolen, som regjeringen hittil har brukt over 550 millioner kroner på.

– En tydelig tilbakemelding fra de tillitsvalgte er at de ikke blir koblet på prosessen lokalt og at dette er et problem, fastslår Handal.

Saken fortsetter under bildet.

Steffen Handal i Utdanningsforbundet. Foto: Mimsy Møller

Han viser til stortingsmeldingen «Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen», der den nye modellen for desentralisert kompetanseutvikling ble presentert våren 2017.

I meldingen er Kunnskapsdepartementet (KD) krystallklar på betydningen av lærernes engasjement og deltakelse.

De skriver: «For å lykkes med den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling er det en forutsetning at lærerprofesjonen har eierskap til tiltakene».

Ifølge departementet bør lærerne sitte i samarbeidsforumene som avgjør hvordan de statlige kronene skal brukes. Skal kompetanseheving av lærerne føre til endringer i norske klasserom, er det avgjørende at det skapes et tillitsforhold mellom lærerne og læreinstitusjonene som skal bidra med ny kunnskap, mener KD.

– Vi har gjentatte ganger meldt vår bekymring rundt disse tingene til Kunnskapsdepartementet, sier Handal.

Les også: Høyskolerektor: – Vi tenker ikke økonomisk lønnsomhet

– Trenger sterkere bånd

Lærerlederen mener eksempelet Sør-Troms viser to helt ulike måter å tilnærme seg skoleutvikling på:

– Slik jeg tolker Universitet i Tromsø så ønsker de å utlede innhold i kompetanseutviklingen i et samarbeid med skolene, mens SePU tilbyr en ferdig pakke med kartleggingsundersøkelser, sier Utdanningsforbundlederen

– Jeg tror ikke slike standardpakker er bedre egnet til å skape utvikling på skolene. Jeg har atskillig større sans for den holdningen UiT legger for dagen, sier Handal.

Han synes det er særlig trist at strategien som nettopp var ment å skulle møte lokale behov, blant annet gjennom at profesjonen selv spiller en viktig rolle i nært samarbeid med universiteter og høyskoler, i praksis fungerer for dårlig.

– Vi trenger sterkere bånd mellom skolene og lærerutdanningen. Både for å styrke skolenes evne til å jobbe kunnskapsbasert og for å styrke lærerutdanningenes kunnskap om skolens praksis, avslutter Handal.