Nyheter
Unge Høyre-leder angrer på koronataushet: – Enhver kritisk bemerkning ble fremmedgjort
Over tre år etter at pandemien brøt ut i Norge, erkjenner Ola Svenneby, leder i Unge Høyre, at han burde hevet stemmen når koronatiltak etter koronatiltak ble innført.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
«Det er ingenting jeg angrer mer på, enn at jeg stilltiende aksepterte myndighetenes coronatiltak som rammet de unge».
Slik innleder Ola Svenneby, leder i Unge Høyre, sitt debattinnlegg i VG fra 7. desember, der han sier at han ser en negativ utvikling blant unge, og at denne må ses i lys av koronatiltakene som var under pandemien.
Til Dagsavisen forteller han hvorfor han tar bladet fra munnen akkurat nå.
Skeptisk til ny smittevernlov
– Jeg har gått og tenkt på det en stund. Det har i Unge Høyre blitt diskutert over lengre tid at den negative utviklingen for de unge må ses i sammenheng med koronatiltakene, sier han.
Han trekker også fram voteringen som skal skje på Stortinget, mandag 18. desember. Der vil Regjeringen og Høyre stemme for å la regjeringer kunne pålegge befolkningen isolasjon og karantene i tilfelle en ny pandemi, uten måtte ha godkjenning fra Stortinget.
– Jeg er litt skeptisk til det, selvfølgelig. Men at Venstre nå later som at dette er slutten på demokratiet, det er bare tull, sier han, og refererer til at Venstre har advart mot å endre smittevernloven.
Mener de yngste bar tyngst
Når Dagsavisen spør hvorfor Svenneby ikke sa noe den gang, forteller han at de diskuterte det i Unge Høyre, men at det rett og slett var vanskelig å gå imot.
– Det var en skepsis der, om tiltakene var riktige eller ikke, men det var nok også en redsel for sosiale sanksjoner. Rommet for å ytre seg kritisk var lite. Enhver kritisk bemerkning ble fremmedgjort og dyttet ut til ytterkantene. Et paradoks er jo at i disse situasjonene er medisinen at flere tar ordet. Men det falt seg ikke naturlig å gå ut. Dersom det ble flere liberale tiltak, og dødstallene gikk opp, kunne man da få skylden for det?
Han avviser at Høyre på noe vis snevret inn det nevnte ytringsrommet.
– Snarere tvert imot. Det var først og fremst i samfunnet. Folk glemmer fort. I starten av 2020 skrev Mímir Kristjánsson at han etterlyste Norges statsminister. Behovet for tiltakene kom fra starten av, og det var press nedenfra mot politikerne. Folk trua med å ta barna ut av skolen, blant annet. Det er typisk for krisesituasjoner at det oppstår et behov for å gå i takt. Det er nødvendig for å møte utfordringer, men man på passe på at det ikke blir for lite meningsrom, sier Svenneby.
Når Unge Høyre-lederen nå i ettertid ser tilbake, er han ikke sikker på om hans verbale motstand nødvendigvis ville gitt store utslag. Men at han burde vært tydelig på at han ikke støttet tiltakene som rammet unge, det er han ikke i tvil om.
– Det er et poeng at noe blir adressert selv om man ikke får gjennomslag. Hadde vi fått gjennomslag den gang, kunne vi kanskje skjermet unge i større grad. Det er et paradoks at de som hadde minst sannsynlighet for å bli syke, bar den tyngste børen under nedstengningen.