Undersøkelse: Én av fire sier renta påvirker forbruket i stor og meget stor grad

– Mange tåler ikke dagens rentenivå, og enda flere vil få problemer dersom den stiger videre, sier sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad.

Siden pandemien startet har Norges Bank satt opp renta hele 14 ganger. Styringsrenta er nå 4,5 prosent.

Høye renter påvirker forbruket, og det er særlig de yngre gruppene, de mellom 30 og 39 år, som oppgir at de måtte kutte ned på forbruket. Nesten halvparten, 45 prosent sier at de kutte ned på forbruket for å få økonomien til å gå rundt. Det viser en ny undersøkelse gjort av Norstat for Dagsavisen.

– Jeg er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen. Økt rente er helt klart verst for de unge. Med høyt lån får de ekstra høye skuldre, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl til Dagsavisen.

Totalt svarer 25 prosent at høye renter i stor og meget stor grad påvirker privatøkonomien, og at de må kutte ned på alt eller mange ting for å få det til å gå rundt.

Nordmenn på gjeldstoppen

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad har sett noen av tallene i undersøkelsen, og sier det er helt tydelig at de mange, hurtige renteøkningene gjør alvorlige innhogg i familieøkonomien.

– Selv om det ikke er fare for at inflasjonen fester seg i Norge, har Norges Bank økt renta like mye som andre land. Men nordmenns gjeld er ikke som i andre land. Nordmenns gjeld er på topp i verden og mer enn i noe annet land har vi flytende rente på lånene. Renteøkningene kommer etter årtier der rentepolitikken på motsatt måte har drevet opp boligpriser og familienes gjeld. Hvis vi skal ha en eierlinje i boligpolitikken i Norge, så kan vi ikke bruke renta på denne måten, skriver han i en e-post til Dagsavisen.

– Målet med rentepolitikken er å redusere aktivitetsnivået og sysselsettingen i Norge. Dette til tross for at inflasjonen kommer fra utlandet og til tross for at vi ikke trenger høyere ledighet for å unngå at inflasjonen fester seg her hjemme. Kanalene er gjennom nyboligmarkedet og forbruket, men mekanismene rammer hardt og virkningene på inflasjonen er marginale. Virkelig ille blir det hvis vi nå opplever omfattende konkurser i næringslivet og mislighold av lån til næringslivet. Vi er bedre rustet mot en ny bankkrise, men det var dette som utløste den på begynnelsen av 1990-tallet, sier han.

– Høye kostnader betyr at vi må kutte ned på forbruket. Hvilke ringvirkninger vil dette får for økonomien i Norge?

– Når vi skrur igjen pengekrana får det ringvirkninger som kan slå tilbake på oss selv. Norges Bank setter opp styringsrenta fordi de vil at vi skal bruke mindre penger slik at prisene reduseres. Samtidig betyr det at flere folk vil miste jobben sin fordi vi kjøper færre produkter og tjenester, svarer Silje Sandmæl.

– Har vi nå nådd en maksgrense på renta av hva folk kan tåle?

– Frem til i år har ett av kravene for å få boliglån vært at man skal tåle en 5 prosentpoengs renteoppgang. Det ble endret i år til 3 prosentpoeng, hvor man minst må tåle 7 prosent rente. Men, selv om det er blitt tatt forbehold om at man skal tåle en høyere rente er det nok allikevel folk som har nådd smertegrensen, sier hun.

Over fem prosent

I dag er en vanlig boliglånsrente på over fem prosent. Senest 14 desember overrasket sentralbanksjef Ida Wolden Bache alle ekspert med å øke styringsrenta med 0.25 prosentpoeng til 4,5 prosent. Og varslet samtidig at renta skulle ned, men ikke før mot slutten av neste år.

Forbrukerøkonomen oppfordrer folk til å sette opp et budsjett for 2024.

– Forhåpentligvis blir 2024 et mer forutsigbart år. Norges Bank har signalisert at renta skal ligge på det samme nivået en stund fremover. Så start året med å sette opp et budsjett slik at du kan få lavere skuldre, sier Silje Sandmæl.

Roger Bjørnstad i LO har en klar oppfordring til norske banker:

– Overskuddene i bankene har økt i takt med renteøkningene. Det er åpenbart at de skor seg på folks økonomiske problemer. Det burde vært motsatt, at også bankene bidro til å ta noe av støyten. Bankene bør besinne seg og redusere rentemarginene sine, slår sjeføkonomen i LO fast.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tom Vestreng

Tom Vestreng er journalist i nyhetsavdelingen i Dagsavisen. Han skriver mye om sosial ulikhet. Tips han gjerne om en sterk historie.