Tyske sosialdemokrater kan gjøre som både Norge og Spania

Det sosialdemokratiske partiet SPD leder på meningsmålingene foran valget på ny forbundsdag i Tyskland søndag, selv om de har mistet noe av forspranget til de kristenkonservative i CDU/CSU de siste dagene.

Tyskland-kjenner Kate Hansen Bundt i Den norske Atlanterhavskomité har tidligere sagt til Dagsavisen at hun tror SPD ligger godt an til å bli det største partiet. Spørsmålet er hvem de får med seg når en regjering skal dannes.

For tyske velgere har klima stått øverst på lista over hva de er opptatt av. Etter det kommer sosiale forskjeller i form av boligpolitikk, økte pensjoner og minstelønnsordning. SPD har blant annet lovet å øke minstelønna til 12 euro i timen, fra dagens nivå på 9,50 euro i timen.

Siden valget i 2013 har Angela Merkel styrt Tyskland som leder for en såkalt storkoalisjon mellom høyre- og venstresida, bestående av de to største partiene CDU/CSU og SPD. Merkel selv stiller ikke til gjenvalg i år og takker for seg etter 16 år som statsminister, kalt kansler i Tyskland.

– I ny form

Hvis SPD blir største parti og får stablet på plass en regjering etter søndagens valg, føyer de seg inn i rekka av sosialdemokratiske partier i Europa som igjen har sikret seg makt. Også i Norge er Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre nå på vei tilbake til makta etter å ha vunnet valget 13. september.

– Dette er sosialdemokratiet tilbake i en ny form. Det er et brudd med den tanken noen har gjort seg om at sosialdemokratiske partier har falt i grus, sa Støre etter valgseieren.

I flere europeiske land har tradisjonelle sosialdemokratiske partier hatt noen vanskelige valgår bak seg. I det franske presidentvalget i 2017 led Sosialistpartiet et knusende nederlag og Det sosialdemokratiske partiet PD i Italia ble valgets store taper i 2018. I 2019 gikk de inn i en samlingsregjering med populistene i Femstjernersbevegelsen, men koalisjonen varte ikke lenge og PD er nå tredje største parti på målingene.

I Nederland har Arbeiderpartiet (PvdA) lidd samme skjebne som de franske sosialistene: Ved valget i 2017 fikk partiet 5,7 prosent, sitt dårligste resultat noensinne og et fall på hele 19 prosentpoeng fra valget før. Engelske Labour har tapt fire valg på rad siden 2010, og interne stridigheter, særlig rundt brexit, har fått stor oppmerksomhet.

Det beste håpet for europeisk sosialdemokrati kommer fra den iberiske halvøya, ifølge det tyske nettstedet DW i 2019. Etter flere vanskelige år tok de portugisiske sosialdemokratene igjen makta i 2015, mens i Spania styrket sosialistpartiet PSOE seg i valget i 2019.

Dominerer i Norden

Når Støre nå snart formelt overtar regjeringsmakten i Norge, er det bare Island som ikke styres av en sosialdemokratisk statsminister i Norden.

Det er Alltingsvalg på Island lørdag, og Fremskrittspartiet, som tilsvarer Senterpartiet i Norge, som ligger best an til å inngå i ny regjering etter valget, ifølge Iceland Monitor. Fremskrittspartiet sitter også i dag i regjering med miljøpartiet Venstrebevegelsen – de grønne og det konservative Selvstendighetspartiet.

I Sverige leder Stefan Löfven en mindretallsregjering med Socialdemokraterna og Miljöpartiet. Löfven har ledet Socialdemokraterna siden 2012, men har kunngjort at han går av i høst. Selv om Socialdemokraterna ble største parti også i valget i 2018, gjorde de sitt dårligste valg på 110 år.

I nabolandet Finland har Sanna Marin sittet som statsminister siden 2019. Hun leder Finlands Socialdemokratiska Parti (FSP), og i likhet med sine nordiske kolleger står hun i spissen for en samlingsregjering. I Finland består den av fire partier: FSP, Centern, Gröna förbundet, Vänsterförbundet og Svenska folkpartiet.

Et lysende håp

En koalisjon måtte også til i Danmark, der Mette Frederiksen tok over som statsminister i 2019. Frederiksens parti, Socialdemokratiet, styrer en mindretallsregjering med støtte i en politisk avtale med Enhedslisten, Socialistisk Folkeparti (SF) og Radikale Venstre. Frederiksen og Socialdemokratiet har hentet velgere fra høyresida gjennom stram innvandringspolitikk. Samtidig har de mistet omtrent like mange velgere til andre partier i den såkalte røde blokka til venstre.

– Socialdemokratiets valgseier er på en måte et lyspunkt for sosialdemokrater, men jeg tror det er fordi man har vært så sultefora på gode nyheter, sa redaktør Halvor Finess Tretvoll, som har gitt ut boka «Sosialdemokrati i en skjebnetid» om europeiske sosialdemokratiske partier, den gang.

Når Tretvoll skal oppsummere situasjonen for sosialdemokratier i Europa i 2021 mener han det i utgangspunktet ser bra ut. Han trekker fram både Norge, Tyskland, Spania og PDs kortvarige koalisjonsregjering i Italia.

– Alt dette tyder på at pendelen har svingt tilbake flere steder. Sosialdemokratiske partier er i maktposisjoner, men ser man på oppslutningen til disse partiene i valg og på meningsmålinger, er det fortsatt mer å være urolig for, sier Tretvoll, og fortsetter:

– Oppslutningen går litt i bølger, men den langsiktige trenden for disse partiene, og de breie folkepartiene på høyresida, har vært nedadgående i mange tiår. Økt fragmentering er den store trenden.

– Trenger vi disse tradisjonelle styringspartiene i 2021?

– Det er bra å ha noen som samler trådene, om det er på sentrum-høyre eller sentrum-venstresida. Historisk har de vært med på å stabilisere det politiske systemet og omsette masse kryssende meninger til helhetlige politiske prosjekter, svarer han.

Sosialdemokratiske partier kan trekke et lettelsens sukk nå, men de kan ikke lene seg tilbake, mener Tretvoll. Mange av de grunnleggende og strukturelle utfordringene fra tidligere, ligger ennå der.

– En av de store testene blir å klare å forene alle motstridende interesser og forventninger i møte med klimautfordringene. De må gjøre ting som noen vil motsette seg om klimamålene skal være innenfor rekkevidde. Jeg tror de kan klare å få det til, og da kan de kanskje også vise at de har funnet en ny rolle.

Neste store prøvelse

I tillegg til at flere partier på venstresida har sanket stemmer fra de mer tradisjonelle sosialdemokratiske partiene de seinere årene, har høyrepopulistiske partier gått fram. Også de har hentet oppslutning fra styringspartier på venstre- og høyresida, blant annet ved hjelp av streng innvandringspolitikk.

Under koronapandemien har migrasjon og innvandring imidlertid ikke vært en sak partiene på høyresida har klart å profilere seg på. Europa stengte landegrensene, men Tretvoll tror problematikken igjen vil komme opp.

– Migrasjonspresset finnes i verden. Det vil komme båter over Middelhavet i framtida. Så den utfordringen ligger der.

Den neste store prøvesteinen for Europas sosialdemokratiske partier, etter det tyske valget, vil bli presidentvalget i Frankrike neste år, sier Tretvoll.

Sittende president Emmanuel Macron ser, ifølge målinger, ut til å nok en gang få mest konkurranse av Marine Le Pen fra det høyrepopulistiske partiet Nasjonal samling. Sosialistpartiets Anne Hidalgo, som i dag er ordfører i Paris, ligger på femteplass.

Tretvoll mener likevel at det er et lysere bilde som tegner seg for sosialdemokratiske partier nå, enn for noen år siden.

– Men om dette bare er midlertidig godvær eller noe som fortsetter, er mer usikkert. Utfordringene er fortsatt veldig store. Så må disse partiene vise hva de er gode for i posisjon, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander er reportasjesjef og journalist i Dagsavisen. Hun har jobbet i avisa siden 2019. Ines ble først ansatt som utenriksjournalist. Hun har tidligere jobbet i NRK, NTB og VG.