Tviholder på koronastrategi: – Nå har det gått prestisje i det

Mennesker som holdes inne i hjemmene sine, butikker og arbeidsplasser som er nedstengt, egne sentra for koronasmittede – det kunne vært en beskrivelse av våren 2020, men det er Kina i mai 2022, nesten to og et halvt år etter at koronaviruset ble oppdaget i landet.

Mens de fleste land i verden nå er mindre preget av koronaviruset, og vi i Norge og andre land har åpnet helt, holder Kina fortsatt på sin null-covid-strategi, til tross for økende kritikk både fra eksperter og innbyggere.

Hvorfor – og hvor lenge vil det være slik?

WHO med klart råd

I forrige uke kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med sitt klare råd til Kina: å endre strategi.

– Når det gjelder strategien om nullvisjon for covid, tror vi ikke at det er bærekraftig tatt i betraktning virusets utvikling og hva vi forventer i fremtiden, sa WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Da hadde storbyen Shanghai vært nedstengt i flere uker. Fra mars har innbyggerne i Kinas nest største by måttet holde seg hjemme i lange perioder som følge av at det har vært rapportert tilfeller av koronasmitte i byen. Det som begynte med lokale nedstengninger, ble utvidet til hele byen etter hvert som flere tilfeller ble meldt. De som testet positivt er blitt sendt til karantenesentre og hoteller, og naboene deres har fått forbud om å bevege seg noen steder. Folk har vært avhengige av matbud som leverer mat fra myndighetene, da kommersielle bud har vært forbudt.

Også i Beijing har det vært koronarestriksjoner, med blant annet en rekke stengte T-banestasjoner.

I forrige uke ble det klart at Kina trekker seg som vertskap for asiamesterskapet i fotball for menn neste sommer, fordi landet er så hardt rammet av covid-19-pandemien. Det opplyste Asias fotballforbund (AFC) på sitt nettsted. Selv om det er ett år til det skal arrangeres, ser altså ikke kinesiske myndigheter for seg å kunne arrangere turneringen fra 16. juni til 16. juli neste år.

Vil åpne forsiktig

I tillegg til gjentatte nedstengninger ved ethvert nye lokale utbrudd i ulike byer, har Kina konsekvent praktisert svært strenge innreiserestriksjoner de siste to årene. I Beijing lettet myndighetene nylig på innreisereglene. Fra å kreve at tilreisende fra utlandet måtte være 21 dager i isolasjon, 14 av dem på hotell, må man nå «bare» tilbringe ti dager på karantenehotell og sju dager i hjemmeisolasjon.

Nedstengningen av Shanghai, som er landets finanssentrum og har over 26 millioner innbyggere, har skapt misnøye blant innbyggerne som har protestert mot de strenge tiltakene, og har bidratt til en sterk nedbremsing av Kinas økonomi. Mandag denne uka varslet Shanghais myndigheter at de vil innlede en gradvis og forsiktig gjenåpning, og at det vil bli en normalisering i juni. Det skjer fordi det ikke er rapportert nye tilfeller utenfor «smittesentrene».

Men kinesiske myndigheter har ikke varslet noen endring av strategien, noe som betyr at dersom det igjen dukker opp tilfeller, vil det innføres nye restriksjoner. Det er dette som blir stadig mer omstridt, i og med at SARS-CoV-2-viruset er kommet for å bli i verden.

– Politisk prestisje

Kinas ekstreme null-covid-strategi har holdt dødstallene nede, om man skal tro statistikken. Den viser kun drøye 5.000 døde i en befolkning på 1,4 milliarder, ifølge Worldometers. Til sammenligning har USA over en million døde av covid, i en befolkning på 330 millioner.

I begynnelsen av pandemien var det mange, også en del eksperter, som mente at nullsmittestrategien var lur. Det var flere land som holdt på den, særlig asiatiske, men også Australia og New Zealand, som mer eller mindre stengte grensene i to år. Men da den svært smittsomme omikronvarianten og dens undervarianter kom, ble null-covid-strategien stadig vanskeligere å holde på, og land etter land gikk bort fra den, siden de fleste av disse landene også da hadde en god vaksinedekning.

WHO har vært i kontakt med kinesiske eksperter og bedt dem endre strategi, ifølge WHO-sjef Tedros. Men president Xi Jinping har investert så mye prestisje i sin koronastrategi at det kanskje blir vanskelig å snu, påpeker kommentatorer og eksperter. Til høsten skal Kinas kommunistparti avholde sin viktige 20. partikongress.

– Nå er det gått politisk prestisje i å holde på null-covid-strategien. Jo lenger de kinesiske lederne følger strategien, jo større blir den retoriske gymnastikkøvelsen som kreves dersom man velger å reversere den, sier Heidi Østbø Haugen, professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo, til Dagsavisen.

Kina-forskere ved Universitetet i Glasgow som har sett nærmere på Kinas covid-strategi gjennom pandemien, peker på det samme i en artikkel for forskningsnettstedet The Conversation.

– Kina står nå overfor et dilemma. Enten mange dødsfall og overbelastede helsetjenester som ville kommet som resultat av et grenseløst virus, eller økende sosiale og økonomiske kostnader som følge av forlengede nedstengninger og ordrer om å holde seg hjemme over hele nasjonen, skriver Kina-forskerne Jane Duckett, Meixuan Chen og William Wang.

De påpeker at en økende misnøye blant mange kinesiske innbyggere har kommet til uttrykk de siste ukene, særlig i Shanghai.

– Selv om de har vært innelukket i hjemmene sine, kan kinesiske borgere fortsatt dele sine erfaringer og frustrasjon på internett ved å bruke de sosiale medieplattformene WeChat, Tik-tok og mikrobloggtjenesten Sina Weibo. Til tross for myndighetenes forsøk på å sensurere dette innholdet, plukker våre forskere opp noe av det som er blitt sagt før det er fjernet, samtidig som noe også når et internasjonalt publikum, særlig via Twitter, skriver de.

Få vaksinerte eldre

En av grunnene til at det er helsemessig vanskelig for Kina å slippe opp på sin null-covid-strategi, er at relativt få av de eldste innbyggerne er vaksinert. Selv om mer enn 87 prosent av befolkningen som helhet har fått to doser koronavaksiner, gjelder det bare halvparten av dem over 80 år, skriver det medisinske tidsskriftet The Lancet i en artikkel om Kinas covid-strategi. Kina bruker sine egenutviklede koronavaksiner, CoronaVac og Sinopharm.

Eksperter The Lancet har snakket med påpeker at nettopp det at det har vært lite smitte i landet har gjort at mange eldre nok har tenkt at det ikke er så viktig å vaksinere seg.

Heidi Østbø Haugen sier at hun, og flere andre forskerkolleger, er overrasket over at Kina ikke har gjort mer for å vaksinere de eldre, når myndighetene ellers har vært svært effektive og tidlig ute med vaksinering av befolkningen.

– Kina var raskt ute med å tilby vaksine til yngre personer som var en aktiv del av Kinas økonomi og som hadde mye kontakt med utlandet. Men den eldre gruppen ble hengende igjen. Dermed er det økt risiko for sykdom og død blant de eldre dersom viruset får spre seg, sier Haugen.

Hun forklarer at det trolig er historiske årsaker til at en del eldre er vaksineskeptiske.

– Eldre har opplevd flere hendelser som gjør at de kanskje har lavere tillit til staten når det gjelder helsetiltak. Blant annet var det på 1990-tallet mange som ble smittet av hiv og andre sykdommer i forbindelse med blodgiving. Kina hadde også den såkalte melkepulverskandalen, der det hadde vært for dårlig kontroll med tilsetningene i melkepulver.

Eksperter mener ifølge The Lancet at dersom Kina skal slippe opp på null-covid-strategien, må det vaksineres langt flere eldre, og man må heve terskelen for å sende smittede på sykehus, dersom man skal unngå overbelastede sykehus. Man må kun sende de sykeste på sykehus, slik man gjør i andre land.

Har rammet eliten

I høst skal Kinas president Xi Jinping bli gjenvalgt for en tredje periode som generalsekretær i Kommunistpartiet, når partiet møtes på partikongressen som avholdes hvert femte år. Da er det viktig at det ikke er mye smitte, sykdom og dødsfall i landet, fordi en slik situasjon kan gi inntrykk av at lederne ikke har kontroll, og derfor kan svekke Xi og partiet.

– Dersom det skulle skjedd en endring av strategien, ville det trolig ikke skjedd før etter partikongressen, da det vil være mindre politisk sensitivt. Men det kan uansett skje mye med omikron før det, og tiltakene som innføres kan vekke sterke reaksjoner. Med omikron holder det ikke lenger med ti dagers nedstengning som man kunne ha i begynnelsen av pandemien – man ser ikke lenger de samme resultatene av null-covid-strategien. I Shanghai har man derfor hatt en nedstengning som har vart i flere uker, sier Haugen.

Hun påpeker at det blant annet er eliten i befolkningen som er rammet av nedstengningen i Shanghai.

– I Shanghai er mange vant til å føle seg litt mindre begrenset i å si hva de mener enn andre steder. Det de sier på sosiale medier blir fjernet, men mange kommer seg rundt sensuren ved å bruke andre ord og formuleringer. Mange har lagt ut historier og videoer som viser store menneskelige lidelser som følger av nedstengningene; av syke som ikke får medisinene sine, folk som går av hektene av frustrasjon. Når dette blir spredd, ser mange at kostnadene ved null-covid-strategien er blitt enorme. Likevel ser det ikke ut til å være noen klar vei videre, ikke noe endepunkt. Situasjonen spisser seg til, men vi vet ikke hva utfallet blir, sier Haugen.

På sosiale medier er det rapportert om både mentale problemer og selvmord i kjølvannet av nedstengningene.

Kun én mann

At strategien ikke er endret selv når man har sett hvor kraftig den har gått utover økonomien, har overrasket Haugen.

– Der er vi mange som er overrasket, og som har trodd at økonomisk vekst står høyere på prioriteringslisten enn det står nå, for det er ingen tvil om at landet blør økonomisk. Shanghai er den viktigste havnen, der har alt stoppet opp. Det er fortsatt vekst, men Kina har nedjustert vekstmålet. Det har vært en tanke om at for å ha et stabilt politisk styre er det ansett som viktig med økonomisk vekst, så folk erfarer at de får det stadig bedre. Men målet om økonomisk vekst har altså ikke vist seg å være viktigere enn målet om å holde på null-covid-strategien, sier Haugen.

To representanter for helsekommisjoner på provinsnivå, som har snakket med The Lancet på betingelse av anonymitet, er skeptiske til strategien.

– Covid-19 er blitt en svært politisert sykdom i Kina, og enhver stemme som tar til orde for å gå vekk fra den nåværende null-covid-strategien vil bli straffet. Ingen fra toppen lytter egentlig til ekspertenes meninger lenger, og det er ydmykende for oss medisinske eksperter, sier en av dem.

Saken fortsetter under videoen

Haugen sier det kan være eksperter eller lokale myndigheter som er uenige i strategien, men at de ikke kan «bryte rekkene».

– De politiske kostnadene er umulig å bære; dersom noen i lokale myndigheter går imot, vil de miste stillingene sine. Det er veldig lite rom for å stille spørsmål ved strategien både blant byråkrater og akademikere, sier Haugen.

Hun sier det er usikkert om det i det hele tatt er en diskusjon rundt strategien i den øverste politiske sirkelen.

– Det er uansett bare mannen som er helt på toppen som kan signalisere en ny vei for Kina. Det er valgt en egen vei for Kina, og det er rett og slett en prioritet å stå hardnakket på den, både utad og innad. På covid er det én linje, og kun den.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Åsne Gullikstad

Journalist