Tunisia: En seier for kvinner eller en farlig manipulering?

ISRAEL (Dagsavisen): Det var i slutten av september president Kais Saied ga Najla Bouden oppdraget med å danne en ny regjering i Tunisia. To måneder etter at han avsatte den forrige regjeringen. Bouden er en 63 år gammel geolog utdannet i Frankrike.

I den nye regjeringen som ble utnevnt 11. oktober, er hele ti av de 24 nye statsrådene kvinner. Det er en kvinneandel ikke noe annet land i den arabiske verden har vært i nærheten av.

Sara Medini, en politisk analytiker ved den tunisiske feministorganisasjonen Aswat, fortalte til den britiske avisen The Guardian at hun ble henrykt da hun leste at presidenten hadde gitt Bouden oppdraget med å lede en ny regjering i Tunisia.

– Jeg kunne ikke tro mine egne øyne. Jeg trodde først jeg hadde lest feil. Så sa jeg til kollegaene mine: Han har utnevnt en kvinne, han har utnevnt en kvinne, sa Medini til avisa.

Kuppanklager mot presidenten

I en region der kvinner ofte er utsatt for undertrykking, ville mange feire at den arabiske verden endelig hadde fått sin første kvinnelige statsminister. Men mange frykter også at utnevnelsene kommer med en bismak.

President Saied tok makten i juli, avsatte den forrige statsministeren og stengte parlamentet. Presidenten ble anklaget for å gjennomføre et kupp.

Det mange frykter er at presidenten forsøker å vinne støtte til et diktatorisk styre ved å misbruke et feministisk håp. Fram til juli var Tunisia ansett som det eneste demokratiske landet i den arabiske verden.

Utnevnelsen av et rekordhøyt antall kvinner i lederposisjoner ansees både som et forsøk fra presidentens side på å tekkes den mektige eliten i landet og samtidig vinne gunst i Vesten. Men kan presidentens skritt likevel bringe med seg noe ønskelig?

Ja, sier Lamia al-Majri, som er medlem av Sammenslutningen av tunisiske dommere.

– Som del av de progressive menneskerettighetsgruppene i Tunisia, mener vi at å ha en kvinne som regjeringsleder er positivt, sa hun til det statlige nyhetsnettstedet Assabah.

Andre har ingen tro på president Saieds plutselige pro-feministiske legning.

– Vi vil konfrontere denne regjeringen som vi ville ha konfrontert et kupp, og regjeringen vil møte den samme skjebnen, skrev den politiske aktivisten Jaohar Ben M’barek på Facebook.

Khaled Diab, en egyptisk-belgisk journalist med lang erfaring i Tunisia, er også sterkt kritisk.

– Å lokke med kvinnelig makt er blitt brukt av Tunisias diktatorer helt fra Bourguibas dager. Det er med på å holde de liberale i sjakk ved å fremme ideen om at kun et autoritært styre kan garantere sosiale rettigheter, mens et demokrati vil lede til et islamistisk regime, sier Diab til Dagsavisen.

Habib Bourguiba var landets president i 30 år, fra 1957 til 1987.

Statsminister Bouden har så langt holdt en lav profil i offentligheten, men hun har understreket at hennes viktigste mål er å «takle korrupsjonen».

Etter at hundretusener av tunisiske demonstranter i 2011 greide å velte landets mangeårige diktator Zine El Abidine Ben Ali, ble et demokrati etablert. Likevel førte økonomiske vansker, nært forbundet med korrupsjonen, til at mange mistet troen på det nye styresettet, og i stedet ønsket presidentens avsetting av den forrige regjeringen velkommen.

Kritiserer USAs krig

Midtøsten regnes som et av de minst likestilte områdene i verden. Det er ikke første gang at kvinnekamp anklages for å bli brukt for å legitimere forskjellige typer regimer. For eksempel gjorde USA det klart etter invasjonen av Irak i 2003 at et av deres hovedmål var å styrke kvinners posisjon i landet.

– Vi deler synet som sier at Iraks kvinner har en kritisk rolle å spille i den politiske og økonomiske fornyelsen av samfunnet, skrev Paula J. Dobriansky, en amerikansk toppdiplomat i The Washington Post etter invasjonen.

I en artikkel på nettstedet The New Arab argumenterer forsker i kjønnsstudier, Jyhene Kebsi, for at dette er et eksempel på misbruk av kvinnekamp for å oppnå andre mål. Hun beskriver den amerikanske invasjonen som et imperialistisk prosjekt, og at amerikanerne hadde «kolonialisert feminismen». Krigen innebar så store ødeleggelser at kvinnenes posisjon i landet faktisk ble satt tilbake, ifølge Kebsi.

Bildet blir enda mer komplisert av at Iraks tidligere president, Saddam Hussein, faktisk brukte oljerikdommen på 1970 og -80-tallet til å gi kvinner utdanning.

De sekulære, men ikke-demokratiske lederne i Midtøsten som Saddam, Hafez Assad i Syria og Hosni Mubarak i Egypt, var mer positivt innstilt til kvinners involvering i samfunnet enn for eksempel islamist-inspirerte regimer, som til tider har hatt mer grasrotstøtte.

Vil gi dem en sjanse

I Tunisia er Wisal Askri, en ung kvinne som tidligere har demonstrert i gatene, villig til å gi den nye regjeringen i landet en sjanse. Avveiningene er ikke lette, på den ene siden står demokratiske håp, på den andre kvinners rettigheter. Men hun håper likevel det vil bli bedre.

– Det er oppløftende å vite at vi kvinner kan få en sjanse i landet vårt. Og ja, vi har tro på regjeringen for de siste ti årene har vi hatt så mange dårlige erfaringer at vi nå er villige til å vente og se, sier hun til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Roger Hercz

Utenriksjournalist med base i Israel