Trygdeoppgjøret er klart: Grunnbeløpet i folketrygden økes med 6,41 prosent til 118.620 kroner

Grunnbeløpet i folketrygden økes med 6,41 prosent til 118.620 kroner.

Selv om prisveksten skulle ende på 5,4 prosent, slik regjeringen legger til grunn i revidert nasjonalbudsjett, vil pensjonistene komme ut av året med en solid økning i realinntekten.

– Jeg er glad for at vi i år får en god vekst i grunnbeløpet. Ytelser som reguleres gjennom grunnbeløpet, som for eksempel uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, får en økning på 6,41 prosent, sier arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Verdig alderdom

Ifølge regjeringen blir økningen i pensjonistenes utbetalinger på 8,54 prosent fra 1. mai.

– Alle skal ha en verdig alderdom. Derfor er viktig med et forutsigbart og rettferdig system for hvordan alderspensjonene og andre trygder skal oppjusteres årlig, sier Persen.

Trygdeoppgjøret styrer hvordan grunnbeløpet i folketrygden og en rekke pensjoner blir regulert. Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser.

– De laveste burde økt mer

De med lavere og midlere pensjoner burde fått noe mer ut av årets trygdeoppgjør, mener leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.

– Vi er først og fremst veldig godt fornøyd med at man nå kompenserer fullt ut for prisstigningen, sier Davidsen til NTB.

Han sikter til at man i årets trygdeoppgjør har kompensert for etterslepet som oppsto da prisstigningen i fjor ble vesentlig høyere enn ventet.

– Men jeg er litt skuffet over at man ikke har en profil til fordel for dem som har lave og midlere pensjoner. De sliter ekstra nå på grunn av den høye prisveksten. Jeg hadde håpet man hadde lagt inn noe ekstra for å sukre oppgjøret litt for dem som sliter mest, sier Davidsen.

Solid etterregulering

Den høye reguleringen i år må ses på bakgrunn av at fjorårets regulering bommet kraftig på både lønnsveksten og særlig prisveksten. Etterreguleringene blir ekstra store i årets trygdeoppgjør.

Resultatet er mer eller mindre i samsvar med kravet organisasjonene leverte ved starten av trygdedrøftingene for en drøy uke siden. Allerede da fastslo sjeføkonom Erik Orskaug i Unio at årets oppgjør ville bli historisk godt.

Kravet fra Unio, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, LO, Akademikerne, YS, Forsvarets seniorforbund, Senior Norge og Landslaget for offentlige pensjonister tar utgangspunkt i regjeringens anslag på lønns- og prisveksten for 2023 på henholdsvis 5,25 prosent og 5,4 prosent.

I tillegg skal det etterreguleres for lavt anslått lønns- og prisvekst i fjorårets trygdeoppgjør på henholdsvis 0,6 prosent og 2,4 prosent, ifølge kravet.

Følger pris- og lønnsvekst

Dessuten vil de nye reglene, der pensjonene reguleres parallelt med lønns- og prisutviklingen, trekker utviklingen opp i år med høy prisvekst, slik statsminister Jonas Gahr Støre påpekte under Arbeiderpartiets landsmøte for to uker siden.

– Det vil gi et godt trygdeoppgjør senere i vår. Alderspensjonistene kommer til å bli inntektsvinnere. Og det er vel fortjent, sa Støre.

Realinntektsutviklingen regnes ut ved å finne differansen mellom inntektsøkning og prisveksten.

– Men vi må fortsatt huske at vi underregulerer pensjonene med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Når prisveksten anslås om lag like høy som lønnsveksten, nulles denne underreguleringen ut i år. I tillegg er etterreguleringen fra i fjor rekordstor. Til sammen gir dette den høye reguleringen i årets trygdeoppgjør, sa Unios sjeføkonom Erik Orskaug i forbindelse med kravoverleveringen.

SV: – Dårlig nytt for alle som er avhengig av ytelser

Freddy André Øvstegård (SV) sier oppgjøret er dårlig nytt for alle som er avhengig av ytelser.

– Trygdeoppgjøret er dårlig nytt for alle som er avhengig av ytelser. Uføre og folk på arbeidsavklaringspenger kommer skjevere ut for hvert år, og rammes særlig av prisveksten på blant annet mat, sier Øvstegård (SV), som er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Øvstegård mener regjeringen bør lære av fagbevegelsen.

– For å utjevne forskjellene trengs et kronetillegg i tillegg til bare prosentvise økninger av ytelsene. Dagens minsteytelser ligger langt under fattigdomsgrensa, da må nivåene målrettet løftes for å gjøre noe med fattigdommen.