Trump-alliert med beskjed til Ukraina: – Bare glem det

Onsdag var en flere måneder lang tautrekking om Ukraina-støtte over i USA. Demokratenes president Joe Biden undertegnet da en lovpakke verdt 61 milliarder dollar.

Finansieringen av krigen i Ukraina er blitt et hett tema i den hjemlige valgkampen i USA, og med tidligere president Donald Trump som uforutsigbar mentor for mange representanter i Det republikanske partiet har prosessen vært helt fastlåst.

Nå er pakken i boks, men det bør ikke bli flere, ifølge Republikanernes Ohio-senator JD Vance. Han var mot den omfattende pakken.

– Hvis Ukraina tror de skal få 60 milliarder fra Kongressen en gang til? Bare glem det. «No chance», sier Vance, ifølge The Hill.

Presidentvalget i USA spiller inn

Den britiske eksperten Mark Galeotti tror senatoren kan få viljen sin.

– Blir dette den siste Ukraina-støttepakken fra USA?

– Hvis Donald Trump vinner presidentvalget i november, er svaret antakelig ja, sier Mark Galeotti til Dagsavisen.

Galeotti er historiker, forsker og forfatter, og leder konsulentfirmaet Mayak Intelligence. Briten regnes som en av verdens ledende eksperter på internasjonal kriminalitet og sikkerhetspolitikk med Russland som spesialfelt.

Han tror det vil kunne komme mer øvrig støtte, men at dette kan være den siste store pakken.

– Støttepakken fra USA er svært viktig. Men vi bør ikke tenke at den sørger for et magisk svar av noe slag. Det handler mer om at den vil få Ukraina til å slutte å tape, har han tidligere uttalt til Dagsavisen.

Mange leser denne: Putin har fått nok. Nå bygger han «jernvei» gjennom Ukraina

Europa og Trump

På sitt eget nettsted Truth Social varslet ikke ekspresident Donald Trump støtte til hjelpepakken da den nærmet seg ferdigstillelse, men heller ikke det motsatte. Han brukte i stedet mesteparten av et innlegg på å kritisere europeiske land for ikke å bidra med nok til Ukraina, skriver NTB.

– Hvorfor kan ikke Europa bidra med like mye som USA for å gi den hjelpen landet så desperat trenger? Alle er enige om at ukrainsk styrke og overlevelse burde være viktigere for Europa enn for oss. Men det er også viktig for oss, hamret den tidligere president og avsluttet innlegget med EUROPA, FÅ OPP FARTEN!

EU tok raskt til motmæle. EUs rådspresident Charles Michel ba Trump om å sette seg inn i de faktiske forhold og sjekke tallenes tale, ifølge NTB.

– La oss få tallene på bordet. Og de viser at EUs bidrag til Ukraina er på 143 milliarder euro, skrev Michel på X.

Har du sett denne? Russland-ekspert: – Putin kommer aldri til å gi det fra seg

Les også: Professorer: – Europa, ikke Nato, må sende styrker til Ukraina

Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Slik er han bak kulissene (+)

Fakta om krigen i Ukraina

• Russland og president Vladimir Putin invaderte Ukraina med store styrker 24. februar 2022.
• Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
• Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
• Frontene i krigen har i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
• Ukrainas og president Volodymyr Zelenskyjs uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim-halvøya som ble annektert av Russland i 2014.
• Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
• Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske.
• FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
• 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.

(Kilder: FN, The New York Times, NTB)

Russlands fullskala invasjon av Ukraina, her representert ved en ukrainsk soldat, begynte i februar 2022. (RFE/RL/Serhii Nuzhnenko/Reuters)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Jørn H. Skjærpe

Journalist og frontsjef