Trosser demokrativåren

JAFFA (Dagsavisen): Ifølge resultatet fra torsdagens valg, som først ble offentliggjort i helgen, vil regjeringspartiet Den nasjonale frihetsfronten, få 220 av parlamentets 462 seter. Partiet har styrt Algerie siden landet fikk sin uavhengighet fra Frankrike i 1962.

En allianse av tre islamistiske partier tapte i forhold til det forrige valgresultatet, og fikk kun 48 seter i parlamentet. Ledende islamister anklager nå regjeringen for valgfusk.

- Dette valget ble en bortkastet mulighet til å vinne en algeriersk vår gjennom valgurnen, sa Bouguerra Soltani fra den lokale utgaven av Det muslimske brorskapet.

Gratulasjoner

Både USA og EU var raskt ute med å gratulere president Abdelaziz Bouteflika, et klart tegn på at Vesten fremdeles er ambivalent når det gjelder demokrativåren i Midtøsten.

- Dette valget og det store antallet kvinner som ble innvalgt, er velkomment i Algeries bevegelse mot en demokratisk reform, sa USAs utenriksminister Hillary Clinton, og la til at hun så fram til å jobbe med de nye parlamentarikerne. Kvinner vant en tredjedel av parlamentets seter.

EU, som hadde rundt 500 valgobservatører i landet, konkluderte med at valget «ble holdt i en atmosfære av generell ro og orden». Observatørenes rapport fastslo riktignok ikke at valget hadde vært «fritt», og lederen av observatørgruppen klagde på at de ikke hadde hatt fri adgang til valglokalene. At oljelandet Algerie er viktigere for Europa illustreres ved at det nordafrikanske landet står bak en fjerdedel av EUs gassleveranser.

Forventer maktskifte

Parallelt med de omfattende anklagene om valgfusk, vokser nå sinnet. De tapende islamistpartiene skal vurderer «sine neste skritt», selv om Soltani fra brorskapet ikke er i tvil om utfallet.

- Den arabiske våren som har avsatt statslederne, er bare blitt utsatt litt i Algerie, sa han.

Det var i Tunisia, nabolandet, at den arabiske våren startet for et og et halvt år siden, og det var forventet at den ville spre seg til Algerie også. President Bouteflika svarte raskt med å love reformer. Algerie framstiller seg selv som «en øy av stabilitet» i Midtøsten ettersom det er kaos i nabolandet Libya og store konflikter i Syria, Jemen, Bahrain.

Statsminister Ahmed Ouyahia gikk nylig til og med så langt at han beskrev den arabiske demokrativåren som en «katastrofe», og sa før valget at algeriere var «unntaket» som ville sørge for at landet valgte «kontinuitet framfor katastrofe». At et islamistisk parti allerede var del av regjeringskoalisjonen og dermed ble farget av regjeringens korrupsjonsstigma, ble sett på som et undergravende element for alle de islamistiske partiene.

Borgerkrig

Men at Algerie i det hele tatt vil framstå som «en øy av stabilitet» er noe av en skjebnens ironi. Fra 1991 til 2002 herjet en blodig og bitter borgerkrig i landet som krevde mer enn 150.000 menneskeliv. En borgerkrig som ble utløst av et valg.

I desember 1991 gjorde den islamske frelserfronten (FIS) det overraskende bra i den første delen av valget, noe som fikk regjeringen, støttet av den dominerende armeen, til å frykte at islamister ville overta. Regjeringen avlyste så den andre og avgjørende delen av valget. Og snart startet den over ti år lange borgerkrigen mellom militante islamistiske grupper og regjeringen.

Mørk sky

Tilbake i 1991 ga USA og EU sin stilltiende støtte til regjeringen, den gangen av frykt for at islamistene skulle komme til makten. Siden har det skjebnesvangre valget i 1991 ligget som en mørk sky over Midtøsten i mer enn 20 år, og kom til å påvirke utviklingen selv i Egypt, det viktigste av de arabiske landene, i etterkant av revolusjonen. Det muslimske brorskapet valgte opprinnelig å avstå fra å stille med en egen kandidat i presidentvalget som skal holdes neste uke, av frykt for en Algerie-lignende borgerkrig også i Egypt.

I hovedstaden Alger er mange i dag trøtte av krig etter årene med ødeleggelser. Militærets dominans over livet i landet skal også forklare at en overveldende følelse av apati - preget av maktesløsheten - har spredt seg. Men selv om også de største islamistiske gruppene sier de ikke vil tilbake til årene med borgerkrig, har valgresultatet skapt et nytt element av usikkerhet.

- Vi kan ikke være ansvarlige for hva som vil skje som følge av valgfusket, sier Abdelrazzak Mukri, en av lederne i Den grønne alliansen, den islamistiske partialliansen.

roger.hercz@dagsavisen.no

Roger Hercz

Utenriksjournalist