Sprett og spring ut fra skogen. Det blir fart i frilandsflokken når Johan Bjørneby kaller på dem.

– Valget mellom å bruke en grisebinge med betongvegger, eller å ha grisene ute er ikke vanskelig for oss. Vi velger skogen, sier Johan Bjørneby.

Tove og Johan slipper grisene fri

Gårdbrukerne Tove (56) og Johan (55) Bjørneby er levende opptatt av dyrevelferd – og kortreist, smaksrik mat.

Publisert Sist oppdatert

Noen hundre meter øst for Dyster gård, over jorder omkranset av nybygde funkishus, er vi plutselig i grisens rike. Frilandsgrisens mekka. Hundre mål med skogsbunn hvor 70 griser roter i jorda med trynet sitt. Gravende etter planter, røtter, sopp, nøtter og smådyr.

– Hei, dere!

Johan Bjørneby roper ut mellom trærne. På vei til innhegningen i skogen er det ingen griser å se. Men når grisebonden gir seg høylytt tilkjenne blir det fart i mange klover. Løpende, humpende og noen med innlagte sideveis spurter på vei mot matmor og matfar. Selvfølgelig på raskeste vei mellom trærne. I gjørmeløypa, via en svinesti. Det blir tid for noen sekunders kos før melfôret i troa inntas. På ekte grisevis, med alle beina godt plantet i matfatet.

Hei!
Du må ha eit aktivt abonnement for å lesa vidare.

2 måneder
20 kr

20,-

KJØP

Powered by Labrador CMS