Tore (53) og familien overlevde Gjerdrum-skredet: – Vi flytter aldri tilbake

Rett før klokka fire natt til 30. desember 2020 skjer det utenkelige: Et kvikkeleireområde på omkring 300 ganger 700 meter raste ut og slukte 14 boligbygg, bestående av 31 boenheter. I løpet av noen minutter har minst 200.000 kvadratmeter kvikkleire rast ut denne natta. Det fortsetter å rase utover de neste dagene. Når leirmassene endelig slår seg til ro, anslår Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at området dekker om lag 347.000 kvadratmeter.

Den natta skredet gikk, var beboer på Ingelstun Tore Grønås, og familien hans, heldige. De ble varslet i tide, og kom seg raskt ut av huset. Siden den gang har han solgt huset de eide ved boligfeltet der skredet gikk, og bor nå et annet sted i kommunen. Men også her opplever han at grunnen er ustabil. Nylig raste et om lag 30 meter langt område ikke langt fra bostedet deres.

– Dette er ikke et stort ras og omtales som en utglidning. Men når det skjer, blir jeg utrygg på grunnforholdene i området, sier Tore Grønås. Han sier at han ikke har tillit til utredningen som NVE har gjort av grunnforholdene verken på det nye eller det gamle bostedet.

– I tillegg til raset som har gått nå, ligger det en stor skredgrop fra det gamle Kogstad-skredet rett ved huset.

Utglidningen vekker til live minnene fra den natta for snart ett år siden.

– Som en katastrofe-film

For hendelsene fra den natta da Gjerdrum-skredet gikk, står fortsatt friskt i minnet til 53-åringen.

– Vi ble oppringt av mine svigerforeldre, som hadde rømt huset sitt. Huset deres sto rett på skredkanten. Det var svigerfar som våknet av at det bråkte og ristet i huset, og først trodde han at det var brøytebilen som forårsaket det. Men det var noe som ikke stemte. Så han sto opp, og det er cirka 50 centimeter mellom sengen hans og vinduet. Utenfor ser han det han beskriver som «et stort, svart høl». Han vekker kona, og de kommer seg ut, og ringer først politiet, og deretter oss. Heldigvis var min kone våken og svarte telefonen. Dermed kom vi oss også ut, forteller han til Dagsavisen.

Det er første gang han forteller om disse opplevelsene i pressen.

– Jeg husker at jeg og barna satte oss i bilen og kjørte til nærmeste butikk. Jeg vet at det allerede var helikoptre i lufta over rasstedet, for jeg så dem. Men jeg hørte dem ikke.

– Hva med lydene fra skredet, det må jo ha bråkt veldig da disse massene raste ut?

– Nei ... jeg husker ingen lyder bortsett fra samtalene med familien, andre evakuerte naboer og politiet. Jeg husker at jeg fikk barna i sikkerhet og det sto en politimann rett ved butikken der oppe. Jeg tenkte å tilbake til boligfeltet for å varsle andre naboer, og sa ifra til politimannen at jeg dro ned ... sånn at de visste at jeg var der nede. Han svarte kontant at «nei, det gjør du ikke. Det er ingen som skal ned dit igjen».

Han beskriver opplevelsen som å befinne seg midt i en katastrofe-film.

– Alle ble samlet på Herredshuset først. Det var helt merkelig hvordan det kom flere og flere folk. Vi trekker innover i lokalet og senere opp i andre etasje, og setter oss etter hvert ned sammen med svigers og andre evakuerte. Så husker jeg at det er en som sier «vi mangler en». Og en annen person ligger på gulvet, og har fått en telefon fra en som har vært savnet. Det var som å være en film. Jeg husker at de hadde masse pledd på Herredshuset, det skjønte jeg ikke. Etter hvert begynte vi å forstå at dette ikke var en liten hendelse, og en av naboene til svigers som hadde sittet og snakket normalt, la plutselig hodet i hendene og sa «det har gått mange liv».

Utover natta prøver Grønås å ringe naboene som han ikke fikk lov til å dra tilbake for å vekke. Etter hvert får han kontakt med én nabo, som fikk vekket og evakuert resten av nabolaget. De evakuerte på Herredshuset blir etter hvert så mange, at de flyttes til Olavsgaard.

– Så, på et tidspunkt kommer sønnen min og sier at «nå datt huset til mormor og morfar». Da hadde han sett på tv. Vi begynte å se bildene, og da begynte vi å skjønne hvor ille det var.

Alle liv sto ikke til å redde denne natta.

– Datteren min hadde en venninne som bodde der raset gikk. Vi prøvde å ringe .. men de var borte. Hun og moren, sier Grønås, og faller i tårer.

Artikkelen fortsetter under bildet

Klarte ikke å flytte tilbake

I etterkant av ulykken har han mange spørsmål. Blant annet lurer han på hvordan de samme firmaene som mente at utbyggingen på kvikkleiregrunn var forsvarlig sikret, også kunne si at det var trygt å flytte tilbake allerede i februar – rundt én måned etter at raset gikk.

– Beskjeden om å flytte tilbake, kom brått på. Det virker ikke som at de tok hensyn til at mange av oss som bodde der da skredet gikk, fikk traumer i etterkant av hendelsen. Vi flytter aldri tilbake, sier han.

I følge en artikkel publisert i Aftenposten opplyste NVE på et folkemøte den 5. januar at det kunne ta fra seks til tolv måneder, eller enda lenger, før evakuerte med uskadde boliger kunne flytte tilbake til området.

– Jeg husker at vi var nede i huset to ganger. Første gang med assistanse fra forsvaret, og den andre gangen under oppsyn fra brannvesenet, i tilfelle noe skulle skje. Den siste gangen vi var der, var en torsdag i slutten av januar. Dagen etter, på fredagen, fikk vi beskjed om at vi måtte flytte tilbake. Jeg forstår ikke hvordan det kan være så farlig at vi trenger assistanse av brannvesenet den ene dagen, og dagen etter skal det være helt trygt å flytte tilbake. Da jeg ba om å få se hva som lå til grunn for vurderingene, sa de at de ikke hadde skrevet rapportene ennå.

Tobarnsfaren forteller at blant annet datteren har tatt hendelsen svært tungt, og at han beskjeden om å flytte tilbake opplevdes mer som en kommando, enn en anbefaling.

– Jeg forsto ikke hvorfor de hadde så hastverk med å få oss ned dit igjen. Det lå fortsatt døde personer i skredmassene, som de ikke hadde funnet ennå. Det skurra i hodet mitt.

Har studert rapportene

I dag er familiefarens tillit til de ulike instansene som skal vurdere skred og skredfare, tynnslitt.

– Etter det jeg har opplevd, har jeg ingen tillit til verken NVE eller kommunen. Da vi fikk beskjed om å flytte tilbake, var det ingen empati eller sympati for at mange av oss sliter med traumer i etterkant. De gangene vi var nede i huset for å hente ting, eller gjøre tiltak som forsikringsselskapet hadde bedt oss om, syntes jeg det var utrolig vanskelig når for eksempel sønnen min var i garasjen, og jeg var i huset. Hva om det skjedde noe, også var han alene? Men hvis jeg gikk ut i garasjen for å være sammen med han, ble jeg redd for kona mi og datteren som var igjen i huset. Innbyggerne på Gjerdrum har mistet mange mennesker. Og har vært i mange begravelser. Det er tungt.

Han sier at tiden fremover mot jul blir tung for alle på Gjerdrum.

– Det er snart desember og da går dagene fort frem til jul. Vi merker at årsdagen nærmer seg. Journalistene har begynt å forberede seg, og pårørende har begynt å grue seg. Vi går en mørk tid i møte, og vet at det er mange ting som kommer opp igjen. Det kommer til å bli en spesiell stemning. Mange har bare så vidt klart å stable seg på beina igjen etter det som skjedde, og så blir alt rippa opp igjen med journalister som spør hva de tenker nå. Vi ser ikke fram imot dette.

Det siste året har Grønås brukt på blant annet å lese rapporter og dokumenter som har forbindelse med utbyggingen av boligfeltet på Ask, og han sitter igjen med mange spørsmål.

– Hvorfor fikk de bygge ut på et område, der de visste at det var kvikkleire i grunnen? Vi var jo nyinnflyttet i årsskiftet 2010 / 2011, men folk som har bodd her lenge, sier at det har gått mange skred her på Gjerdrum. Nå som det har rast ut jordmasser rett ved det nye huset vårt, har jeg prøvd å spørre NVE om hva som skjer. Men de sier at at de er der for å utrede forhold som allerede var bestemt før skredet gikk. Når jeg spurte om de ikke ser utglidningen, sier de at jo, de ser det. «Men hva tenker dere?» spurte jeg da, og da svarte de at de ikke tenker noen ting. Hvordan skal jeg føle meg trygg da?, lurer tobarnsfaren, som både har lest utvalgets rapporter og fordypet seg i alle dokumentene rundt byggingen av boligfeltene.

Han viser også til NVE Eksternrapport 02/2021 fra 16. februar, der NVE dokumenterer at det var trygt å flytte tilbake på den 3. februar.

– Denne rapporten tar for seg alle tidligere rapporter som beskriver alle vurderinger og tiltak før, under og etter utbygging på Nystulia. NVE, NGI og Multiconsult utførte dette arbeidet slik at de kunne berolige oss med at det var trygt å flytte tilbake. Dette er også grunnlaget som benyttes for å gi råd til politiet for å oppheve evakueringssonen der jeg bodde. Men til og med jeg, finner feil i denne rapporten.

Grønås mener at logikken mangler, når Gjerdrum-utvalget fant feil i arbeidene med utbyggingen, som selskapene ikke har sett selv.

– Hvis de som er ansvarlig for at dette skal være sikkert har gjort alt etter boka, men det fortsatt går skred, da er boka feil. Det er noe med logikken her, som jeg ikke forstår. Jeg forstår heller ikke at det ikke er noen som skal stilles til ansvar for at elleve personer er døde.

NVE: – Forstår at mange er bekymret

NVE har fått oversendt påstandene Tore Grønås kommer med i artikkelen. Regionsjef i NVE Toril Hofshagen svarer følgende i en e-post til Dagsavisen:

«I det akutte arbeidet med evakueringer på Gjerdrum var det ikke en del av oppdraget å se etter feil eller mangler i tidligere utredninger eller beregninger. Fokuset var derimot å avklare hvordan skredet som startet den 30. desember kunne utvikle seg videre, slik at NVE kunne komme med anbefalinger om hvilke områder som fortsatt burde være evakuert til sikring er utført og hvilke områder som var trygge å flytte tilbake til.

Det er Gjerdrum-utvalget som har hatt oppgaven med å gå gjennom all dokumentasjon tilbake i tid for å finne en årsakssammenheng og gjøre vurderinger rundt dette. Derfor er det også helt naturlig at det er de som har kunnet påpeke eventuelle feil i beregninger i prosjekteringsarbeidet på Fjellinna.»

Angående Grønås’ bekymring for grunnforholdene i regionen, svarer hun følgende:

«Vi har full forståelse for at skredulykken har skapt bekymring hos mange, både i Gjerdrum og andre steder i landet.

Og dersom noen har en bekymringsmelding knyttet til risiko for skred er det viktig at dette meldes inn til kommunen de bor i, slik at det kan bli fulgt opp på riktig måte.

I Gjerdrum har ledende fagmiljøer på kvikkleire samarbeidet effektivt etter den tragiske skredhendelsen for å gjennomføre et omfattende kartleggingsarbeid med boreprøver og analyser i områdene av Gjerdrum som ble rammet av skredet. Det gjør at vi i dag har god kunnskap om grunnforholdene der. Derfor er vi også trygge på at de vurderingene som er gjort om evakuering i Gjerdrum er riktige.»

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Gry Catinka Wold

Journalist