Tomme pulter venter på ukrainske barn i Oslo

Det sier Pål Einar Røch Johansen, flyktningkoordinator i Utdanningsetaten i Oslo kommune.

– Vi ønsker jo at de ukrainske elevene skal være en del av et klassemiljø med flere barn som de kanskje også kan være sammen med etter skolen. En mottaksklasse med helt ned mot to-tre elever gir ikke mye å spille på verken for læreren eller elevene. Normalt vil en innføringsklasse ha 12 elever på barnetrinnet og 15 på ungdomstrinnet, sier Johansen til Dagsavisen.

Han forteller at Stig skole og Groruddalen ungdomsskole begge starter opp et eget innføringstilbud for flyktninger i mottak kommende uke. På Refstad skole går det allerede 18 ukrainske elever som foreløpig bor på mottak og ennå ikke er bosatt. Hvor mange som vil komme i nærmeste framtid er høyst usikkert.

– Vi håper at dette skal gå seg til etter hvert slik at vi kan skape et godt miljø for flyktningene. Mange skoler er ivrige på å fylle opp, sier Pål Einar Røch Johansen.

Tilbud også for de minste

Allerede i midten av mars ga Oslo kommune Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) beskjed om at de kunne ta imot og bosette minst 2.000 flyktninger, hovedsakelig ukrainske kvinner og barn. Men pågangen fra dem som trenger beskyttelse og ro til å skape seg en ny hverdag, har vært langt lavere enn forventet. Resultatet er at boliger, skolepulter og andre tjenestetilbud for flyktningene står ubrukt.

I tillegg har de seks bydelene Gamle Oslo, St. Hanshaugen, Nordre Aker, Bjerke, Stovner og Alna fått en halv million kroner ekstra hver for å utvide og styrke tilbudet til ukrainske barn under skolepliktig alder. I bydel Gamle Oslo er man klar til å utvide tilbudet både med språkgrupper for 3–5 åringer uten barnehageplass, og åpen barnehage der foreldrene kan være med.

– Vi er klare og la nye planer for en god stund tilbake, men foreløpig har det ikke kommet noen ukrainske barn til oss. Vi er også i gang med å oversette materiell, bekrefter seksjonssjef Anders Eide i Bydel Gamle Oslo.

Ønsket fortgang, lite skjedde

Så langt har Oslo kun bosatt 76 ukrainske flyktninger, ifølge kommunens egne tall. Osloskolen har registrert 57 ukrainske elever. Dette er elever som enten er bosatt av kommunen, bor privat eller er i en alternativ mottaksplass. I tillegg til dette er det 18 elever fra mottak som har et midlertidig skoletilbud.

I et forsøk på å få fortgang i bosettingen tok Oslo kommune for to uker siden kontakt med IMDi. En propp i systemet viste seg da å være det som kalles en «forenklet kartlegging» av hver enkelt flyktning. For å lette trykket i prosessen tilbød Oslo seg derfor å gjennomføre dette arbeidet på egen hånd. Dette til tross, er det bare bosatt 55 flyktninger fra Ukraina i Oslo de to siste ukene.

Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen, sier dette om bosetting av ukrainske flyktninger:

– Oslo stiller opp og har lenge vært klare for å ta imot de 2.000 flyktningene IMDi anmodet oss om midt i mars. Det har vært vanskelig å forstå hvorfor det tar så lang tid med bosettingen. Det vi har fått vite er at kartleggingen etter at flyktningene er registrert har tatt tid. Derfor har vi gitt dem beskjed om at Oslo selv overtar dette steget for å få fortgang i bosettingen, sier Hansen til Dagsavisen, før hun utdyper:

– Vi vet at det er mange barn som har kommet og det er viktig å gi dem en trygg og stabil hverdag så raskt som overhodet mulig. I Oslo står bydelene som sagt klare med boliger, skole og tjenester for å ønske dem velkommen til byen vår.

Avviser sommel

Direktør for Imdi, Libe Rieber-Mohn, svarer slik på spørsmålet om hvorfor Oslo ikke har fått flere ukrainske flyktninger:

– Oslo har fått mange. I tillegg har vi avtalt at Oslo skal bosette ytterligere 265 ukrainere. Så har IMDi på toppen av dette bedt om bosetting av ytterligere 28 flyktninger, hovedsakelig ukrainere i Oslo eller fra mottak. Den siste forespørselen har vi foreløpig ikke fått svar på.

– Oslo har mer enn nok å gjøre. Bydelene har sagt til oss at flyktningene kan bosettes i tidsrommet fra uke 17 til 25, som er fra 26. april til 25. juni. Det er litt ulikt hvor lang tid bydelene trenger på å bosette flyktningene, men de holder nå på å forberede bosetting, sier Rieber-Mohn til Dagsavisen.

– Hva er det som gjør at bosettingen stopper opp? Hva er proppen i systemet?

– Nær 16.000 ukrainere har kommet til Norge. I overkant av 10.000 av dem har fått oppholdstillatelse og kollektiv beskyttelse. Noen færre er ferdig kartlagt. Rundt 5.000 flyktninger, altså halvparten, er allerede bosatt eller i ferd med å bosettes. Systemet jobber med å håndtere et stort antall flyktninger fra Ukraina på best mulig måte, fremholder Rieber-Mohn.

På spørsmål om IMDi erkjenner at arbeidet med å få flyktningene ut i norske kommuner går for sakte, svarer IMDi-direktøren:

– Nei. Jeg mener vi nå bosetter raskt. I løpet av fem uker er rundt 5.000 allerede bosatt eller i ferd med å bosettes. Det er like mange som vi bosatte i hele fjor, sier Libe Rieber-Mohn.

En gjennomgang av de 5.000 flyktningene direktøren viser til, viser at dette tallet inkluderer 1.094 ukrainske flyktninger som faktisk er bosatt i en norsk kommune, 2.895 flyktninger som det er inngått avtale med en kommune om å bosette, men som ennå ikke er bosatt og til slutt rundt 1.000 flyktninger der IMDi venter på svar om bosetting fra kommunene.

Ønsker bedre oversikt

Oslo-byråd Rina Mariann Hansen holder fast på at det ikke er Oslo kommune det står på for å få bosatt flere ukrainere raskt, men ønsker ikke å kommentere IMDi-direktørens uttalelser ytterligere:

– Så langt i år har Oslo bosatt 174 flyktninger, 76 av dem fra Ukraina og bydelene er i full gang med å bosette de vi får tildelt de nærmeste ukene, sier hun.

Også leder i Utdanningsforbundet Oslo, Therese Thyness Fagerhaug, bekrefter overfor Dagsavisen at Osloskolen opplever langt mindre trykk fra ukrainske flyktninger enn forventet.

– Det er faktisk veldig lite som har skjedd. Så langt er det veldig få ukrainske elever som har trengt et skoletilbud i Oslo. Jeg har ikke fått noen meldinger fra tillitsvalgte eller andre medlemmer om at de er bekymret. Mitt inntrykk er at både politisk ledelse og administrasjonen i etaten har vært tidlig på ballen for å kunne ta imot ukrainske barn på best mulig måte.

– Hvis det etter hvert kommer flere er vel min bekymring knyttet til om skolene får tak i nok kvalifiserte lærere og tolker som kan hjelpe til både i klasserommet og ute i skolegården, sier Therese Thyness Fagerhaug i Utdanningsforbundet Oslo til Dagsavisen.

I en e-post til Dagsavisen skriver Kunnskapsdepartementet at mange barn fra Ukraina allerede går på skole i Norge, men at man ennå ikke har full oversikt over hvor mange de er.

«Utdanningsdirektoratet jobber med å få på plass rapportering fra kommunene sammen med andre direktorat. Vi vil få mer kunnskap om kommunenes tilbud mot slutten av mai» opplyser departementet. Hovedregelen er at barn i skolepliktig alder skal få opplæring så raskt som mulig selv om ikke alter er klart.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Karin Lillian Fladberg

Journalist