To år etter brexit er det full strid

Debatten om brexit er på ingen måte lagt død, og dragkampen som nå pågår berører temaer som til syvende og sist dreier seg om freden i Nord-Irland. Mandag var det ventet at den britiske regjeringen la fram et forslag til lovendring som provoserer både internt i Storbritannia og ikke minst i EU.

Hva handler striden om?

Stridens kjerne er den såkalte Nord-Irland-protokollen, som er en del av avtalen mellom EU og Storbritannia som ble inngått i 2019 i forbindelse med at Storbritannia skulle ut av EU. Protokollen regulerer hvordan varer skal sendes mellom Nord-Irland og resten av den britiske unionen. Storbritannia gikk formelt ut av EU 31. januar 2020.

Hvorfor er det omstridt?

Hva slags ordning Nord-Irland skulle få var et svært vanskelig tema under forhandlingene mellom EU og Storbritannia. Årsaken er den helt spesielle situasjonen Nord-Irland er i: Det har i lang tid vært strid i Nord-Irland om hvorvidt Nord-Irland skal tilhøre Storbritannia slik det gjør i dag, eller forenes med republikken Irland – det skapte blant annet en 30 år lang voldelig konflikt.

Dette ble en ekstra vanskelig nøtt med brexit, for da ville det gå en grense til EU på grensen mellom britiske Nord-Irland og EU-landet Irland. Det har vært viktig å bevare minst mulig barrierer på denne grensen, for ikke å provosere fram uro blant dem som ønsker et forent Irland.

For å unngå dette, ble Storbritannia og EU enige om at Nord-Irland, i motsetning til resten av den britiske unionen, skulle fortsette å være en del av det indre markedet for varer i EU, til tross for at britene gikk ut av EU. Det betydde at det ble kontroll av enkelte varer som blir sendt fra resten av Storbritannia og over til Nord-Irland. De blir sjekket ved nordirske havner. En del av dem blir i Nord-Irland, men en del varer kan deretter også gå videre til EU-landet Irland. I praksis er det blitt en handelsgrense mellom Nord-Irland og resten av den britiske unionen (Storbritannia).

Hva er problemet med avtalen?

Unionistene i Nord-Irland, det vil si de som er opptatt av å ha en tettest mulig forbindelse med Storbritannia, ikke Irland, er ikke fornøyd med denne løsningen. De mener det er negativt rent praktisk sett, fordi det har ført til ekstra kostnader og unødvendige forsinkelser av overføringen av varer. Ikke minst er det også en politisk side ved dette: De mener barrieren svekker Nord-Irlands tilhørighet til resten av den britiske unionen.

Hvorfor det blitt et tema nå?

Det er politisk krise i Nord-Irland. For øyeblikket er ikke den nordirske selvstyreregjeringen oppe og går. Det unionistiske partiet DUP har blokkert for dette så lenge deres bekymringer rundt Nord-Irland-protokollen ikke er løst. Hvis ingen provinsregjering er på plass innen seks måneder etter valget i begynnelsen av mai, må det holdes nyvalg, noe som vil føre til mer usikkerhet. I henhold til prinsippet om maktdeling i Nord-Irland må både nasjonalistsiden og unionistsiden være representert i provinsregjeringen i Nord-Irland. Dette kom i stand som en del av fredsprosessen i Nord-Irland, som i 1998 resulterte i en fredsavtale etter tre tiår med konflikt. Tanken er at det er viktig at disse partene samarbeider. DUP har vært største parti de siste valgene, men i regionalvalget i mai ble det nasjonalistiske Sinn Fein størst.

Hva skjer nå?

Regjeringen i Storbritannia har foreslått en ny lov som vil forandre deler av Nord-Irland-protokollen, altså en del av avtalen med EU. Den var ventet å bli lagt fram mandag. Endringene skal blant annet fjerne unødvendig byråkrati rundt varer som sendes til Nord-Irland, ifølge regjeringen. Forslaget innebærer at Nord-Irland ikke automatisk skal følge EU-regler når det gjelder varehandel. Regjeringen foreslår blant annet en ordning med et todelt system: en «grønn» rute for varer som ikke skal lenger enn til Nord-Irland, og en «rød» rute for varer som skal videre til Irland, altså EU.

Vil forslaget løse problemet?

Det ser ikke sånn ut umiddelbart. Med disse endringene prøver regjeringen å komme DUP i møte, men problemet er at det møter massiv motstand andre steder, ikke minst fra EU. Den britiske regjeringen mener endringene er tillatt å gjøre innenfor internasjonal lov, men EU mener Storbritannia bryter avtalen de har inngått. EU-landet Irland, Storbritannias nærmeste nabo, er også oppbrakt.

– De bryter løftet overfor Irland, de bryter også en internasjonal avtale med EU og med det også internasjonal lov, sier Irlands utenriksminister Simon Coveney.

Irlands statsminister Micheal Martin sa nylig at å bryte avtalen med EU vil være et historisk lavmål. Han mener man må trå svært varsomt for å bevare freden i Nord-Irland. Opposisjonspartiet Labour mener regjeringen må holde seg til avtalen som er inngått med EU og samarbeide med EU om å finne praktiske løsninger.

Også Kongressen i USA har reagert. Kongressen vil ikke støtte en frihandelsavtale med Storbritannia hvis landet ensidig dropper Nord-Irland-protokollen, har speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosi, sagt. USA var tett involvert i Nord-Irland-prosessen over mange år, basert på en nær forbindelse med Storbritannia og nære historiske bånd til Irland.

Den britiske regjeringen sier målet er å bli enig med EU, men at den vil innføre ensidige tiltak dersom de ikke klarer det.

Hva vil skje nå?

Etter at forslaget er lagt fram for parlamentet i Storbritannia, vil det fortsatt ta mange måneder før det går gjennom. Underveis vil forhandlingene fortsette mellom EU og Storbritannia. De konservative har et klart flertall i Underhuset. Men det er mye uro og intern uenighet i partiet. Statsminister Boris Johnson overlevde nettopp et mistillitsvotum i partiet, men hele 41 prosent av representantene i partigruppen stemte mot ham. Det er uvisst hvor mange i hans eget parti som vil støtte regjeringens forslag. EU-kommisjonen har sagt at dersom endringene blir vedtatt i Storbritannia, vil det utløse handelssanksjoner fra EU.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Åsne Gullikstad

Journalist