Tiril (18) er med å bygge nye SUS: − Håper flere velger samme yrkesvei

− Jeg synes det er veldig gøy å jobbe med noe der jeg ser tydelig framgang og at det blir til noe. Det var det som fanget interessen min for tømrerfaget. Jeg vurderte også restaurantfag, men var uansett sikker på at det måtte bli et yrkesfag, sier Tiril Skov Aksnes til Rogalands Avis.

18-åringen er for tiden tømrerlærling hos Faber Bygg og jobber på anlegget hvor det nye Universitetssykehuset i Stavanger (SUS) bygges. Der bygger hun blant annet plattinger, samt jobber med gipsing og isolasjon.

− Ulempen er at det ikke er så mange jenter som jobber med det samme som meg, men fordelen er at det er kjekt yrke hvor jeg har mange hyggelige kollegaer, sier Aksnes videre, og legger til:

− Det er mange som sier at tømrerfaget at det tungt, men det er ikke så tungt. Er noe for tungt, er det bare å be om hjelp til å bære.

Stor behov for arbeidskraft

Tone Grindland, regiondirektør i NHO Rogaland, sier at det er stor mangel på håndverkere, både i Rogaland og ellers i landet.

− I Rogaland sier 55 prosent av medlemsbedriftene til NHO innen håndverk at de ikke får tak i den kompetansen de trenger. Ingen andre bransjer har like stor mangel på kompetanse. Det er i de tradisjonelle håndverksfagene, som tømrer, elektriker, rørlegger og andre innen bygg og anlegg, hvor det er størst behov for kompetanse, sier Grindland til RA.

− Med andre ord, er det gode jobbmuligheter for unge som velger å utdanne seg innen håndverksfag, og bedriftene i Rogaland er flinkest i landet på å ta imot lærlinger. Vi håper spesielt at flere jenter velger en slik yrkesvei, sier Grindland videre.

Ifølge henne er byggebransjen, som de fleste andre bransjer, i endring. Nye teknologier skal tas i bruk, og byggebransjen må endre seg for å tilfredsstille strengere klima- og miljøkrav. Det betyr også stort behov for ny kompetanse i bedriftene.

− Dessverre er det fremdeles slik at jenter velger «jentefag» og gutter velger «guttefag». Heldigvis ser vi endring, og flere jenter søker seg inn på bygg- og anleggsteknikk enn før. Jeg håper denne økningen fortsetter, sier regiondirektøren.

Ber foreldre ta ansvar

For Tiril Skov Aksnes som er lærling i Faber Bygg, var det flere kompiser som er tømrere som inspirerte henne til å velge denne yrkesveien.

− Og så liker jeg å være kreativ og bruke hjernen, sier hun.

Grindland tror at det å vise hvor kjekt håndverksfag er, kan få flere jenter til å velge denne yrkesveien. Videre er det viktig at jenter i yrket forteller andre jenter hvordan de har det på jobb og inspirerer andre til å velge samme vei.

− Nesten alle «håndverksjentene» jeg snakker med, er strålende fornøyd med valget de har tatt. Det spiller også en stor rolle hvilken holdning foreldrene har til yrkesfag. Velger du å gå yrkesfag, er det gode muligheter, enten du vil raskt i jobb eller utdanne deg videre innen noe du interesserer deg for. Jeg vil oppfordre foreldre til å heie på ungdom som søker seg inn i yrkesfag, understreker Grindland.

Kombinerer yrkesfag og studiekompetanse

På Sauda vidaregåande skule tilbyr det en ganske spesiell utdanningsretning: Yrkes- og studiekompetanse (YSK). Dette innebærer at elevene kombinerer skole og jobb i fire år, da med tre dager skole og to dager jobb. Etter fire år sitter de igjen med spesiell studiekompetanse og fagbrev.

Nå jobbes det med å etablere samme tilbud på Dalane videregående skole.

− På de fire kullene vi har nå, er det 7 jenter av 38 elever, sier YSK-koordinator Eirik Aasheim til RA. Han er usikker på om denne kombinasjonen av studiekompetanse og yrkesfag får flere jenter til å velge denne retningen.

− Generelt er det flere, både jenter og gutter, som velger yrkesfag når de kan «falle tilbake på» studiekompetansen. Dette er et tilbud som krever mye av elevene, så det er ikke for alle. Elevene må være motiverte til å håndtere krevende fag på skolen, samtidig som de skal håndtere forventningene fra arbeidsgiver, fortsetter Aasheim.

Han legger til at han tror mange YSK-elever hadde gått vanlig studiespesialisering om det ikke var for YSK.

Flere av YSK-elevene velger også å gå videre på høyskolem og har da en veldig god arbeidserfaring å ta med seg videre, slik at de blir ettertraktet for næringslivet, ifølge Aasheim.