Til Parkteatret med tydelig budskap

Showet hun skal ha på Parkteatret i Moss er en blanding av alle platene hennes, men konseptet er bredere enn bare en vanlig konsert. Mena har nemlig en historie å fortelle. Eller, egentlig flere historier. Mer presist én til hver sang.

- Vi bruker ulike fortellergrep for å presentere historien bak låtene. Mange av sangene har publikum hatt et forhold til lenge, men nå håper jeg at jeg får formidlet mer av tankeverket bak dem. På den måten kan publikum gå hjem og lytte til sangene på nytt - med en dypere forståelse, forteller Mena til Moss Dagblad.

Turte å vokse

Den 28 år gamle artisten er kjent for låter som blant annet «My Lullaby», «You are the only one», «All this time» og «Belly up». Hun spiller på hele sitt eget følelsesliv i låtene sine. Det er lett å se hvordan artisten har vokst som person fra hun debuterte som 16-åring.

Den gang handlet låtene om temaer rundt foreldrenes skilsmisse og hennes egen dårlige selvtillit. Den nyeste plata, «Weapon in Mind», som kom i fjor høst, er den første plata med låter som handler om at hun faktisk liker seg selv.

- Det kom et tidspunkt der jeg så at det finnes noen som trives i det som er negativt og som syns det gir masse næring å synes synd på seg selv. Det fungerer nærmest som en unnskyldning for ikke å pushe seg selv til å gjøre noe skummelt, som å tørre å vokse, bli bedre og skape endring i eget liv. Det er tryggere å bli hvor man er, sier Mena og fortsetter:

- Jeg ble voksen og bestemte meg for at det ikke var et slikt liv jeg ville leve. Jeg ville ikke ha det vondt, og jeg ville ikke bruke det vanskelige fra fortida som en unnskyldning for ikke å bli bedre. Jeg tror at både jeg selv og de nye låtene har et mye større fokus på at «ting går over», og hva som skal til for at det skal gå over. Jeg har gått de skrittene selv, forteller artisten.

Ærlighet og selvhjelp

Det er nettopp dette hun håper å formidle til publikum i kveld.

- Det er ikke sånn at låtene mine bare er triste eller bare glade. De inneholder en slags reise som beskriver det vanskelige og veien mot at det etter hvert blir bedre. Det er mye ærlighet og mye selvhjelp i låtene mine. Jeg håper at de, og historiene jeg forteller rundt dem, kan inspirere publikum, forklarer hun.

Selv kan ikke Mena engang huske hvordan det var å ha sceneskrekk, selv om det preget henne som artist tidligere.

- Jeg er tryggere og har øvd utrolig mye. Øvelse gjør mester, og når vi holder konserter nå har vi kjørt gjennom dem i sin helhet mange ganger i studio allerede, sier hun.

Overskuddsprosjekt

Plata «Weapon in Mind» skiller seg ganske tydelig ut fra hennes tidligere utgivelser, både tekstlig og musikalsk. Artisten har forlatt rolige ballader til fordel for et mer elektronisk uttrykk, og sier selv at hun aldri har hatt så mye overskudd som da hun produserte denne siste plata.

- Den var et enormt overskuddsprosjekt og et stort skritt for meg å ta. Jeg hadde lekt meg med dette lydbildet et stund og følte det var på tide å pushe grensene mine. Jeg måtte gjøre det for å trives i jobben min. For å utvikle meg, er jeg nødt til å tørre å ikke «please» absolutt alle, sier hun.

Var livredd

Mena forteller at hun likevel var livredd for å miste publikum. Redd for at de ikke skulle forstå det nye lydbildet - mene at det ikke kledde henne.

Men tanken på at hun ikke måtte utgi albumet, beroliget henne.

Løsningen ble å stenge av alle antenner ut mot omverdenen. Hun tenkte ikke på hva folk ville si, og fokuserte kun på å sove, spise, trene - og skrive låter.

- Hvis det ikke blir bra, trenger jeg ikke å gi det ut, tenkte jeg.

Det var etter oppholdet i USA at det gikk opp et lys for henne. Der ville alle ha en bit av den unge artisten. Hun ble nødt til å lære seg å si «nei» og forstå at ikke alle kunne være fornøyde hele tida.

På samme måte jobber hun nå med enda et nytt album, som skal gis ut neste høst - hvis hun føler for det.

hanna.sommerstad@dagsavisen.no